Sanking, løvetann- og nesle-te, ting jeg gleder meg til i vårt nye hus

Jeg har ikke særlig stor kunnskap om det å sanke mat fra naturen, men jeg blir stadig mer interessert. Det er et helt kjøkken ute i de grønne skogene våre, og jeg vil så gjerne lære meg mer om det å hente næringsrike urter og planter inn til mitt eget kjøkken. Jeg vil tørke urter, planter og blomster, slik at jeg kan lage te og smakstilsetninger til maten. I det nye hjemmet vårt vil jeg få muligheten til å dyrke i en større skala enn jeg gjør nå, uten at det går på bekostning av plen og grøntarealer. Siden vi skal bo nærmere sjøen vil jeg også få muligheten til å hente tang og tare som jeg kan bruke til gjødsling. Det er så mye å lære. Akkurat nå har vi vært i full sving med å gjøre huset klart til både annonse og visning (nå er omsider huset vårt til salgs, og du kan se annonsen her), så det har tatt mye av tiden vår å fokusere på de praktiske gjøremålene. Men her for litt siden fant jeg ut at jeg skulle gå inn i skogholtet for å plukke løvetann, brennesle og skvallerkål. Løvetann og neslen skulle bli til te. Jeg tror ikke jeg har knekt koden helt ennå, og jeg kan ikke si at jeg synes denne blandingen ble den beste jeg har smakt. Men jeg er innstilt på å lære mer.  

Mine miljøtiltak

"Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt", var det noen som sa.

De siste to årene har jeg gjort en rekke tiltak her hjemme som gjør hverdagen vår stadig litt mer miljøvennlig. Jeg er ikke typen som kan starte en ny vane på dagen, og holde meg der. De vanene vi har bygd opp, er bygd opp over tid. Vi har gjentatt ting helt til det har blitt en naturlig del av livet vårt. Med tiden har vi begge blitt mer bevisste på de valgene og kjøpene vi gjør, og for meg handler det om en grunnleggende respekt for planeten og jorda vi bor på. Det handler om en forkjærlighet til livet og en lidenskap for å ivareta det jeg kan. Det handler ikke om å være perfekt, og det handler heller ikke om å være radikal.

For meg bunner det rett og slett ut i et behov for å ta vare på hjemmet vårt. Etterhvert som tiden går, ønsker vi å bo mer landlig, og ha en såpass stor boltreplass at vi kan bruke naturen til å utvikle og dyrke hobbyene våre; mat, brygging, dyrking av mat, konservering og gjenbruk. For å nevne noe. I mellomtiden øver jeg meg i det små, og innfører små stikk av miljøtiltak i huset og den lille hagen vår. 

_DSC4148.jpg
  • For å være mer giftfri, lager jeg eget vaskemiddel, eller bruker Klar sitt. Klar sine produkter er lagd av resirkulerbar plast og er totalt blottet for kjemikalier og giftstoffer (ikke reklame). Det er fremdeles noen steder i huset hvor jeg ser behovet for annet middel, men jeg reduserer dette til et minimum. Mitt eget tapper jeg over på sprayflasker og bruker til alt av glatte overflater, kjøkkenbenk, bordplater, o.l. 
  • Vaskebørstene er fra Meraki, lagd av bambus, og Redecker, i oljet bøketre.  
_DSC4130.jpg
  • Videre på kjøkkenet har jeg gjort en del andre tiltak som reduserer plastforbruket og avfallet. For det første har vi fått det inn som rutine å alltid ha med oss tøynett i butikken. Både til løsvekt og til alle varene.
  • Noen ganger hender det dessuten at jeg tar ut varene av plastemballasjen mens jeg er i butikken, slik at de som scanner kan kaste det rett etterpå. Her er jeg litt i utforskerfasen fremdeles, men jeg har ikke fått noen signaler om at det ikke er OK, fra de som sitter i kassa. 
  • Jeg har kjøpt to typer kaffefilter: det ene er i tøy, de andre er i resirkulert papir. Begge er fra Be:Eco.  Det fine med kaffefiltrene i tøy, er at de kan brukes 2-3 ganger på rappen, hvis du skyller de godt. Etterpå kan du bare koke dem og henge dem til tørk (slik som du ser på kurven ovenfor). 
  • I stedet for å bruke plastlim, prøver vi å bruke Beewax til det meste av middagsrester o.l. Noen ting bør man ikke bruke bivokspapiret til, slik som kjøttmat. Men det fine med papiret er at det kan vaskes med såpe og vann, tørkes, og deretter brukes igjen. Når de har blitt utslitt og klar til kast, er de nedbrytbare og kan komposteres eller kastes i matavfallet. 
  • For å redusere papiravfallet, har jeg klipt opp slitte kjøkkenhåndklær i ulike størrelser. Disse bruker jeg til alt jeg ellers ville brukt tørkepapir til. Når klutene har blitt brukt, legger jeg alt i en tøypose som jeg oppbevarer på kjøkkenet. Straks den har blitt full, vasker jeg alt på 90 grader. Dette er en fin måte å få brukt hullete tørkehåndklær som fremdeles har litt giv igjen, samt redusere papiravfallet. 
_DSC3631.jpg
  • Hvis du har grønnsaker som du VET at du ikke greier å kvitte deg med før det blir dårlig, hva med  å fermentere og/eller sylte? Hvis du vil ha fermenteringsråd, ville jeg antagelig ha oppsøkt Gry Hammer, før du spør meg. Jeg har mye å lære enda, men sylting er fryktelig enkelt. Da koker du rett og slett opp en lake med sukker og salt, som du heller over grønnsakene. Der er det ikke like sterkt fokus på sterilisering av redskaper som det er med fermentering, der du er avhengig av at bakteriene gjør hele jobben. Sylting går dessuten raskere. 
  • Handle kortreist (så langt det lar seg gjøre). Her i byen har vi en liten butikk som selger mat fra lokale bønder (det er mange av dem her i Buskerud). Hilde, som hun heter, tar inn ferske gårdsegg fra lykkelige høner og selger oster, spekemat, gårdsis og andre godsaker fra lokale produsenter. Det er ganske kostbart, så det er ikke her vi tar ukeshandlingen vår. Men det er viktig å støtte lokale aktører, og det gir en litt annen handleopplevelse enn å handle på Rimi og Kiwi. Det er ikke så mange år siden dagligvarebutikkene var drevet av egne, lokale kjøpmenn som ikke tilhørte matkjeder, og jeg husker fremdeles hvor hyggelige og personlige handleturene kunne være. Som liten kalte jeg til og med den lokale kjøpmannen hjemme i Narvik for "hei hei". 
_DSC3609.jpg
  • Jeg prøver også å lære meg å dyrke grønnsaker, slik at vi etterhvert kan bli selvforsynte. Vi har også en kompostbinge på baksiden av huset, forbeholdt varmkompost. Vi rakk aldri å komme ordentlig i gang med komposterigen før det enorme snøfallet kom, og siden har dens tått under flere meter med snø. Når snøen blir borte, ser jeg frem til å kunne kompostere mat- og hageavfall. Innimellom "resirkulerer" jeg også noen av grønnsakene ved å sette de i vann. Henholdsvis vårløk, purre, salat og selleri. 
  • Jeg har kuttet ganske brått ned på kjøttinntaket. Jeg spiser ikke kjøtt hver eneste dag, og lager gjerne grønnsaksbaserte middager, med quinoa, kikerter, o.l. Jeg prøver å unngå oppdrettslaks, og særlig etter denne artikkelen, samt at jeg er opptatt av å bruke så mye av dyret som mulig. Derfor koker jeg også mye kraft, som jeg bruker som base i matlagingen.
_DSC3665.jpg
  • Jeg handler brukte klær og vintage. Jeg shopper gjerne på en bruktbutikk eller Finn. Ikke bare er det miljøvennlig, men jeg liker også at garderoben får et mer personlig uttrykk. 
  • Hudpleieregimet mitt er basert på produkter som både er dyrevennlige, fritt for microplast og er skånsomme mot huden. Jeg har hatt atopisk eksem og irritabel hud hele livet, så jeg kan ikke bruke så mye sminke heller. Derfor bytter jeg gradvis ut alt av hudpleie, kosmetikk og hårpleie til hud- og miljøvennlige produkter fra blant annet Skinlove, Be:Eco og The Body Shop. 
  • Jeg har dessuten byttet ut tamponger med en menstruasjonskopp fra OrganiCup. Jeg kjenner veldig mange som synes dette er kjempeekkelt, og som også synes dette er et vanskelig tema, men det er et av de beste valgene jeg har tatt for meg selv. Mensen er for det første hverken ekkelt eller unormalt, så vi må slutte å ha vanskelig for å snakke om hva slags produkter vi bruker i underlivet vårt. For det andre har tampongene vi kjøper i dagligvarebutikkene rykte på seg for å være laget av klorbleket plast, som er bearbeidet kjemisk. Jeg sier "rykte" fordi jeg ikke kan vise til en sikker kilde, men da en venninne av meg hadde grove celleforandringer i livmorhalsen og fikk beskjed om å kutte ut tamponger umiddelbart, var valget ganske enkelt for meg. Koppen er giftfri, myk, fleksibel og nedbrytbar. Instruksjonsvideoer for den nysgjerrige, kan du finne her. 

Jeg tar gjerne i mot råd og tips om andre miljøtiltak. Hvis du har noe å bidra med, skriv det gjerne i kommentarfeltet. 

Drømmen om en kjøkkenhage

I disse tider tenker jeg mye, som jeg alltid gjør. Jeg tenker på fremtiden, på samfunnet vi lever i, dens utvikling, min egen utvikling, på utdannelsen min, på jobben jeg gjør og på hvor jeg er på vei. Det er mange krav og mange valg som må tas. 2018 står i endringens tegn for oss her hjemme, og derfor får de enkle gledene sin velfortjente plass i kaoset. 

_DSC3591.jpg

Denne uka fikk jeg et etterlengtet møte med bar asfalt. Med sol, asfalt og dryppende istapper. Selv om snøhaugene er like store som de var for en måned siden, ser vi små tegn som viser antydning til at varmen er i nærheten. Da vi kjørte inn på plassen her, etter en fin helg i Tønsberg, så jeg på de store snøhaugene og tenkte "jaja, vi får lage vår innomhus."

_DSC3547.jpg

På femte året planter jeg frø. Jeg utvider litt for hvert år, for jeg tror og håper at det er lurt å prøve og feile. I år planter jeg mange typer tomater, chili, aubergine, krydderurter, paprika, agurk og squash. Nærmere sommeren skal jeg plante erter, bønner, gulrøtter, poteter og salater. Jeg har ambisjoner om mer planlegging av utearealene her i år, slik at vi kan utnytte plassen til størst mulig selvforsyning. 

Jeg tar vare på plastpotter fra fjoråret, fra krydderplanter og stiklinger som tidligere har vært kjøpt inn. Vi lagrer dem i garasjen om vinteren, sammen med potter og baljer. En mindre kost i år. I fall du lurer: nei, vi sprayer ikke plantene våre med Zalo! 

_DSC3571.jpg

Hvert år siden vi flyttet inn hit, har denne kjøkkenkroken blitt fylt av matplanter. Drivhuseffekten er god her, med vindu på hver vegg og sol hele dagen. Plantene har vist seg å trives godt her, og i år har jeg kjøpt inn plastdunker med bøyelige lokk, slik at frøene kan kose seg i et fuktig og godt klima som også kan reguleres. 

_DSC3584.jpg

Jeg skal nok ha flere av disse dunkene, og forhåpentligvis blir grøntkapasiteten sprengt her inne i løpet av de neste månedene. Det er terapi å ha skitt under fingerneglene, og jeg drømmer om den dagen jeg kan grave ut store grøntarealer og produsere egen mat i en langt større skala. 

_DSC3587.jpg

Jeg hadde håpet at jeg fikk gjort en slags hagearbeid til sommeren, men budet vi la inn på huset med de mulighetene vi ønsket, gikk ikke igjennom. Jeg skal ikke lyve; skuffelsen er stor. Men nå må vi løfte hodet og se fremover. Akkurat nå er jeg revet mellom det å skulle bo her litt lengre og det å kompromissere bort drømmen om den hagen jeg trenger for å næres innvendig, til fordel for et trangere nabolag. Et trangt nabolag er ikke et sted hvor jeg trives. Det vet jeg etter å ha vokst opp i et, og bor i et nå. Å ha et sted hvor man kan puste, finne ro og få et avbrekk fra hverdagen er en nødvendighet. Hva slags muligheter kan vi egentlig forvente oss? Spørsmålene er mange. 

_DSC3594.jpg

Spenningen og usikkerheten er så slitsom. Den er svært enegitappende. Men trøsten finnes i de enkle gledene. Som å kjenne hendene rote i jord når vinteren fremdeles herjer utendørs. Å, hva jeg ikke hadde gitt for å kunne se blomster i grøftekanten nå. 

_DSC3602.jpg

Om en uke er jeg hjemme i nord igjen, der våren er enda fjernere enn den er her. Men pusterommet i form av familie, stille dager i naturen og nære samtaler er etterlengtet. I mens skal jeg bruke den kommende uka på oppgaveskriving og arbeid. Og klart: fantasere og drømme om kjøkkenhagen som skal forsyne oss i sommer. 

"Jeg er bra"-dagboken

Noe av det jeg forbinder med å leve bevisst (som er en stor del av det å leve roligere og mindful), er det å ta vare på gode øyeblikk, skape noe med hendene og tankene. Jeg vil gjerne dele noe jeg lærte for cirka ti år siden. 

Jeg var 19 år. Det stormet på det aller verste. Jeg stod med en fot i et liv jeg holdt på å legge bak meg og starten på noe nytt. Det var bare et halvt år siden jeg flyttet fra Narvik, helt ned til Oslo, der jeg holdt på å skape et nytt liv for meg selv. Jeg kjente ingen i storbyen før jeg flyttet, og fremdeles var ikke nettverket helt etablert. Men det var på vei dit. Siden jeg hadde behov for å sortere ut tanker og følelser og bearbeide minner jeg hadde med meg fra oppveksten, ble det til at jeg havnet hos en lifecoach. Hvordan jeg kom over henne husker jeg ikke. Det var en av de der situasjonene der den ene tilfeldigheten førte til den andre, og plutselig satt jeg i stolen inne på kontoret hennes. Hun tente et duftlys hver gang var der inne. Hun hadde en glassbolle på bordet mellom oss og en mugge med agurkvann som hun sjenket i et glass til meg. Bollen var full av nøtter. "Det er sunt med nøtter", sa hun og tok en håndfull. Det var en merkelig følelse av å være hjemme når jeg var der. Samtalene var alltid så flytende og hun fikk meg til å føle meg verdifull. 

"Du holder pusten", sa hun til meg. Jeg merket det ikke engang selv. Men hver gang jeg fikk klump i halsen, holdt jeg pusten for å stagge gråten. "Pust ut. Det er lov å gråte. Gråt er renselse". Hun hadde en myk, moderlig stemme. Proppet full av omsorg og kjærlighet. Jeg slapp taket, pustet ut, og proppen røk. Nå gråt jeg ustanselig. Jeg hadde aldri hørt noen fortelle meg at gråting var greit. For meg var dette sterkt forbundet med skam. Jeg tror det var første gangen jeg forstod hvor sensitiv jeg egentlig er. Hvor stor plass følelsene tar i kroppen min. At jeg faktisk tenker med følelsene mine og bruker følelser som et kompass når jeg guider meg gjennom livet. 
Det var også i den tiden jeg forstod hvor slem jeg var mot meg selv. Hvor sterkt jeg egentlig hatet alt som var meg. I den senere tid er jeg helt sjokkert over den mengden stygge tanker jeg hadde om hele mitt vesen. Som om at ingenting, absolutt ingenting, var positivt med meg. 

Line lærte meg å snu dette. Det kom frem at jeg hadde en forkjærlighet for skriving, så hun ba meg skrive dagbok. "Har du hørt om Jeg-er-bra-dagboken?" spurte hun meg. Jeg ristet på hodet. Så fortalte hun om Mia Törnblom som hadde introdusert konseptet med "Jeg-er-bra-dagboken". Hensikten var å skrive ditt eget lille verk om det fantastiske vesenet du er. En tanke som var alt annet enn innbydende hos meg. Hvordan i alle dager skulle JEG klare å skrive ut en hel bok om hva som gjør meg til et bra menneske? 

_DSC3232.jpg

Jeg er et alminnelig, gjennomsnitlig menneske. Jeg har ikke prestert store ting eller egentlig noen sinne vært BEST i noe. Men jeg har oppnådd ting som har vært stort for meg. Ting som har gitt meg personlig mestring. Når jeg har fått en karakter jeg har jobbet beinhardt for, når jeg har sunget foran flere hundre mennesker, når jeg har blitt tatt ut til en jobb ut av mange søkere eller da jeg klarte å fullføre mastergraden min til tross for at jeg mistet to nære familiemedlemmer, forlovet meg og giftet meg mens jeg skrev. Ingenting av dette var gitt, men jeg greide å overkomme mine personlige hindre. Jeg er fryktelig stolt av dette, fordi det har egentlig ikke vært noe jeg ville trodd at jeg skulle greid. 

_DSC3177.jpg

For meg har det handlet om riktig fokus. Det er ikke alltid jeg har greid å holde det riktige fokuset, men dagboka har vært er verktøy som har klart å få meg tilbake på riktig kurs igjen. Denne dagboka (jeg har mange) er en overlevelses- og mestringsstategi. Den hjelper meg å holde oversikt og orden i tankene mine og alt som er godt i ethvert hjørne av livet. Når man fargelegger, lager fine skrifttyper og gjør den kreativ og vakker, er det så GØY å leke seg i den. Og i medgangstider skriver jeg, fargelegger og tegner for å forberede meg på de grå dagene. For de kommer. Det er bare sånn livet er. 

"Affirm" defineres slik i Oxford Dictionary: Give (life) a heightened sense of value, typically through the experience of something emotionally or spiritually uplifting.

Line sa at jeg, daglig, skulle skrive tre positive affirmasjoner under tre kategorier. Affirmasjoner betyr egentlig akkurat det du leser i ordet (eng: "affirm" har sin opprinnelse i "make firm" som fra Latin affirmare, fra ad- ‘to’ + firmus ‘strong’.); positive bekreftelser som du gjentar til deg selv. Noe du "affirmerer". Etter 21 dager skal visstnok hjernen ha begynt å snu måten å tenke på. Dette var første steget inn i noe helt nytt for meg. Men med tiden ble jeg også avhengig av dette. I dag, ti år senere, er denne boka en følgesvenn. 

I perioder, noen korte og noen lange, har jeg falt ut av skrivevanene. Hver gang har det samme skjedd: selvfølelsen har dalet og jeg har begynt å tenke vonde, destruktive tanker om meg selv. Det var en bekreftelse på hvor mye kraft som ligger i det å gjenta positive tanker om seg selv hele tiden. Det burde derfor være en viss kontinuitet i skrivingen.

_DSC3181.jpg

Dette er ikke noe nytt konsept, men det kan være ganske revolusjonerende når man ikke har brukt det tidligere. Dette blir blant annet brukt innenfor kognitiv terapi i psykiatrien, av idrettsutøvere som visualiserer og bekrefter seg selv før konkurranse, og alle som har satt sine fotavtrykk på denne kloden har brukt affirmasjoner. Uten at de nødvendigvis har tenkt at det kalles "affirmasjoner", og uten at de nødvendigvis har skjønt at det i det hele tatt har et navn. Men de har forstått konseptet med å ha troen på seg selv og fokusere på sine mål. Man kan bruke affirmasjoner uten å skrive dem ned i en dagbok, men dette er en av mine favoritteknikker. 

Line fikk meg til å begynne med disse tre kategoriene: 

1. Takk for:

2. Jeg er bra:

3. Hjelp meg/Jeg trenger hjelp til å: 

Under hver kategori skulle jeg skrive MINST tre punkter. De kunne være så små og trivielle som jeg selv ønsket, eller store og unike. Det var helt opp til meg. Det begynte med tre affirmasjoner, og med tiden økte antall affirmasjoner hver dag. Nesten som om at hjernen ble trent til å tenke mer positivt. Det kunne være noe så enkelt som "takk for den deilige kaffekoppen jeg startet dagen min med" til "takk for den gode samtalen jeg hadde med Thea i dag." Det kunne være "Jeg er snill, jeg er sterk, jeg er en god venn" og det kunne være "hjelp meg å bestå eksamen" eller "hjelp meg å løpe 10 km innen sommeren". Det kan være hva som helst. Jeg merket at jo mer jeg skrev, desto mer klarte jeg å gjennomføre. 

Jeg begynte til og med å skrive om morgenen såvel som på sengekanten om kvelden. Det kunne begynne med mål for dagen som jeg oppsummerte om kvelden. Etterhvert har jeg utviklet flere metoder: Tankekart, lange lister over de tingene med meg selv som jeg er fornøyd med, en oppsamling av ting jeg har oppnådd, lapper over mål som jeg skjuler i et glass og åpner etter så så lang tid. Jeg har laget "vision boards" (har et på soverommet as we speak), "vision books" og nedskriving av komplimenter jeg mottar. Det finnes SÅ mange metoder man kan bruke.  Det er det som er så morsomt, for man kan gjøre prosessen så kreativ!

_DSC3240.jpg

Hvis du liker selvutvikling, føler at du sitter fast i livet eller trenger et dytt i retningen av å tenke mer oppløftende, kan jeg anbefale denne dagboka på det varmeste. Når verden er tung og alt jobber meg i mot, er det ingenting som hjelper meg mer enn å bla gjennom min egen personlige logg av positive affirmasjoner og gode hendelser. Det beste er at du skreddersyr ditt eget liv etter dine egne personlige mål. Man kan tegne, klippe, lime, fargelegge, og gjøre akkurat hva man vil med denne dagboka. Det viktigste er at den er inspirerende for DEG og inspirerer deg til å leve slik du selv ønsker. For meg handler dette også om å være tilstede, fordi den hjelper meg å legge merke til alt som er godt i livet. Vi kan alle trenge det i den tiden vi nå lever i. 

Den dagen i dag, lever de verdifulle timene med Line i meg. Og hadde jeg ikke lært meg disse teknikkene for å flytte negativt fokus over på noe godt, vet jeg helt ærlig ikke hvor jeg hadde vært i dag. Antagelig ville jeg ikke hatt alt det fine jeg er så stolt av i dag. 

Slå ring om høsten

Noen runder på Pinterest kan føre til en plutselig kreativ trang. Om så bare for en halvtimes tid, som maksimalt var tiden jeg brukte fra start til slutt på denne superenkle kransen (som i tillegg er nok for å gi hodet pause og rom for å tenke på andre ting enn skriving). Jeg er hellig overbevist om at denne kransen kunne blitt enda finere med et dypere og mer fargerikt løv enn den jeg fant. Så jeg skal på mer løvsanking i nær fremtid for å se om jeg greier å gjøre den enda finere så snart jeg har tiden til å bevege meg ute i dagslys. Men jeg falt for idéen og det faktumet at dette var gratis (ler).

Du trenger:

  • Nål og tråd
  • Masse fargerikt løv! 
  • Blomstertråd for å forsterke kransen før oppheng
  1. Lag en løkke/knute på tråden og tre løvet på 
  2. Fortsett helt til du har kransen i den størrelsen du ønsker og knyt trådene sammen
  3. Form blomstertråden til en sirkel og fest den med sytråden rundt løvet slik at kransen holder fasongen
  4. Heng opp på veggen. 

Fiks ferdig! (Anbefaler å henge den utendørs). 

All purpose cleaner on bottles

Et lite hei fra en stresset masterstudent!

Med under én måned igjen til innlevering lider bloggen min for manglende oppdatering. Hverdagen består stort sett i lange dager på biblioteket, middag og soving. Og mens det er mange ting og tanker jeg ønsker å formidle og bilder jeg ønsker å vise, så har ikke døgnet mange nok timer til å la meg gjennomføre. Huset får dessuten også lide for denne perioden. Når eksamensbrillene kommer på, følger skylappene etter. Det virker som at hybelkaninene har dannet seg et lite rede i hvert hjørne, hvor de formerer seg etter alle kunstens regler. Hadde vi ikke vært to i husholdningen ville det ikke vært forsvarlig å vise frem huset i dagslys. 

Men helgene er mitt hellige pusterom. Da senker skuldrene seg og skole og arbeid er ikkeeksisterende. Sist helg tappet vi den hjemmelagede universalvasken på glassflasker. Noen av flaskene fikk noen dråper eteriske oljer for duftens skyld. Men etter to uker på dunken hadde væsken trukket essensen ut av sitrusen og gitt vannet en frisk og deilig lukt. Vi har allerede testet den ut til gulvvask og gir den grønt lys. Og det beste er at den er helt fri for giftstoffer og er hudvennlig (med mindre du er allergisk mot sitrus og veldig ømfintlig eksem. Da ville jeg i hvertfall rådet deg til å bruke hansker for sikkerhets skyld).

Det fine med å lage en slik vask er at man får brukt opp hele sitrusen. Hvis du lager mat hvor du bruker lime og sitron, kan du fint bare putte resten av sitronen i vannet og la den ligge å godgjøre seg sammen med resten av væsken. 

Nå er det tilbake til skrivejobben. Noen fortalte meg at denne avhandlingen ikke skriver seg selv, og jeg får vel tro dem da! 

//Hi there, from a stressed out student! My blog is currently suffering from my absence caused by my master thesis writing. But here's a little update on the all purpose cleaner I recently wrote about. We bottled up the all purpose cleaner and had a few drops of essential oils for a nicer scent. The water had drained the citrus for all of it's essence, so it gave the cleaner a fresh smell. And after cleaning our floors with it, we gave it a thumbs up! The best part is that it's kind to your skin. But if you're allergic to citrus, I wouldn't recommend it. And if you have eczema I would recommend you to wear gloves. Now, back to the books! Have a nice day!//

 

FRIDAY

After a long week with intense writing, it felt really good to make good use of this Friday. My day off. I finally got to clean the house (I guess shed season is back, again), and do some work at home. I found good company in Balder and some relaxed music. This week I've been so exhausted in my entire body, so I need to charge my batteries with some "zen music". And because of that, Enya has rolled over my speakers today. 

_DSC7083.jpg

I've made some purchases lately, that I hope we will have some benefits from during the next year. First of all I bought some reusable coffee filters from Be:Eco, in organic cotton. We drink a lot of coffee at home, and I wanted an alternative that doesn't contain any poison, OR produce any waste. But to be on the safe side - in case we should need more, I also bought coffee filters from Økoland, that's disposable and made of recycled paper. These are from "If you care". Also, since I want to use less plastic, I've decided to give these bee's wax papers a try. I bought nine of them, and hope that they are just as good as they seem, and that they can protect and keep the food fresh. I really needed to try them, 'cause boy do we produce a lot of plastic waste at home! Speaking of organic: I stopped using deodorant with aluminum many months ago. But being born with sensitive skin and eczema, I wanted to try a deodorant that's completely natural and organic. I have been wanting to try some of the products from Skinlove for a long time, and last week I decided that it was time. I bought the one with pineapple and coconut and the one with lavender. They are all plant based and vegan. Using a natural deodorant is a very different experience from using the artificial ones. You tend to smell more, but that doesn't mean that you stink. At least that's what my husband and friends have said. And yes - I have asked them! 

_DSC7090.jpg

It's been a long time since I bought myself a friday bouquet. But yesterday I bought Asters. The colours really made the room. And made me smile! Btw: that's my lovely father on the picture. He's been standing there since the wedding. I love seeing him everyday now. I really miss him. 

_DSC7086.jpg

The light was really amazing today. Like, really amazing!

_DSC7095.jpg

H came home with freshly baked sour dough bread from a micro bakery we have in town. This retired baker decided that he wanted to make baked goods and bread for fun, and his buissness just exploded with popularity! He even bakes in a mini bakery he have made in his shed, in his backyard. There's a line there of people picking up their orders the two times a week, when he bakes. I love being able to support passionate locals. They have the kind of spirit we need in every community. 

_DSC7097.jpg

With just little over a week left 'till our honeymoon, I'm trying to decide which dresses I should pack with me. I only know this: there's gonna be a whole lotta flowers. 

Have a great weekend!