Jeg leste dette innlegget på Aftenposten i dag. Jeg klarer ikke la det ligge fordi det traff noe i meg. Jeg følte meg såret og trist. "Hvorfor er det ikke nok å si nei en gang, og en gang alene?" Det er en rekke punkter forfatter nevner som jeg ønsker å besvare. Det er fint at vi får "den andre siden" av saken, men jeg synes også at vi må ta til motsvar for det forfatter skriver og det mange skriver i kommentarfeltene. Fordi dette vitner om holdninger som er litt småskumle. Ikke fordi det er en mann som skriver om voldtekt av en kvinne. Men fordi det er et menneske som snakker om voldtekt av et annet menneske.Voldtekt er like galt uansett kjønn, uansett bekledning.
- En person som kler seg utfordret på byen - uavhengig av mengden av klær - ber ikke om å bli voldtatt. Man tar seg ikke til rette av en annen persons kropp - uansett hvor naken den er - uten vedkommendes samtykke.
- Det er et etisk dilemma det der, hvor det er bedre at ti skyldige menn går fri enn at en uskyldig blir dømt. Men forfatter mener likevel at det er bedre at ti skyldige går fri, hvilket betyr at ti (kanskje til og med flere) kvinner (evt menn, små barn) lever i skam og frykt, hvor forholdet til sex og intimitet for alltid vil være skadet. I tillegg vil faren for at flere voldtekter skjer i fremtiden være større når disse ti gjerningsmennene går fri. Og da lurer jeg på; har forfatter tatt forbehold om disse punktene?
- Det nevnes i kommentarfeltet at dette kalles "tålmodig overtalelse", hvilket er et penere ord for tvang. Sålenge ordet "nei" har falt ut av motpartens lepper skal dette respekteres fra første stund. Det er ikke din kropp og dermed ikke din rett til å tvinge deg på den. Det nytter ikke å argumentere styrken på menneskelig seksualdrift. Det er en forståelse - ikke et argument.
- Det snakkes om at en kvinne/mann har et ansvar ovenfor sin egen kropp når vedkommende har sagt nei og " den tålmodige overtalelsen" forsetter. Men har ikke den overtalende parten et ansvar ovenfor partneren? Er vedkommende fritatt fra respekt og ansvar når det ikke er ens egen kropp? Og er det ikke mangel på selvrespekt når du systematisk presser din kropp på en motvillig andrepart? Argumenter så mye du vil. Dette finnes ikke fornuftig.
- Uavhengig om du er mann, kvinne, singel eller i et forhold; nei er et nei. Hvis dette er et prinsipp du absolutt ikke klarer å forstå så skulle du vært fratatt retten å kle av deg blant andre mennesker.
Da jeg hadde konfirmasjonsundervisning med konfirmantene mine i regi av Human Etisk Forbund, snakket vi om etikken rundt vår egen seksualitet og ansvaret for andre. Det var svært mange fjortenåringer som mente at det var helt innafor og overtale helt til motparten sa ja. Man kan diskutere hvor disse holdningene kommer fra. Det være seg en svært hurtigvoksende pornoindustri, eller stadig tidlig seksualisering av kroppene våre, eller argumentet om at dette er biologi vi ikke kan frigjøre oss fra. Jeg har ikke svarene, men jeg liker det ikke. For jeg finner så innmari lite respekt for både andres og egen kropp blant slike holdninger. Enhver person med respekt for seg selv respekterer andres kropp.
