Gemeinschaft og gesellschaft. Kårvilje og vesenvilje. Jeg burde vite forskjellen nå. Det står skrevet i boka. Men tankene streifer over til helt andre steder.
Det er masse våt snø ute, men jeg har fremdeles følelsen av vår i kroppen.
Tenker at jeg er glad jeg kjøpte koffeinfri kaffe.
Jeg er så innmari skolelei og vil ta et friår før jeg begynner på master. Men samtidig er jeg så glad i å være student fordi jeg hele tiden lærer nye ting.
Tenker at den skjeggete mannen min tok skjegget sitt i helgen og at jeg hadde nesten glemt av hvor fint ansikt han har bak de strie bustene. Jeg føler nesten jeg har møtt han på ny og blir småfnisete av øyekontakt.
Jeg sov for lenge i dag. Men det var så godt.
Det blir godt å trene i dag. Jeg trenger endorfinene.
Jeg har glemt å ta medisinen min.
Tenker på da pappa og jeg brukte å dra på kafé sammen. Jeg fikk kjøpe det jeg ville fra menyen. Han kjøpte seg alltid kaffe, rundstykke med ost uten paprika og en vaffel med brunost.
Det er godt å leve akkurat nå. Sånn akkurat nå.
Tenker at jeg ville gitt tilbake møblene og tingene fra besteforeldrene mine hvis de bare kunne være i stand til å bo i huset sitt.
Det er helt stille i rommet. Jeg hører bare lyden fra tastaturet mitt.
At jeg er selvstendig. Men at jeg liker å ta i mot hjelp fra folk. Jeg liker å hjelpe andre, så da må vel andre like å hjelpe meg?
Pinterest er en students verste fiende.
Løpe halvmaraton hadde være noe.
Tenker på min gamle nabo ved siden av mamma og pappa. Jeg sku gjerne vært fem år igjen og løpt gjennom hekken for å se på tv på loftstua hennes igjen. Plutselig kjenner jeg lukta av gangen og lyden av porselenduene som henger i vinduet og klirrer mot hverandre.
I dag har jeg lyst å plante urter og tomater.
Tenker på alle gangene vi måtte følge hverandre hjem om kveldene på vinteren fordi man kunne møte på elgen(e) i gata.
Vi trodde at nordlyset kunne ta oss hvis vi viftet med et hvitt laken som små.
Ca 30 sekunder av tankene i hodet mitt når jeg egentlig bør lese om Gemeinschaft og Gesellschaft.