Dette var søndagen vår. Drømmende, ekstatiske og kriblene i det som skal bli vårt nye hjem. Hver uke er vi oppe og titter. Spente og forventningsfulle til fremgangen. Nå har de satt i gang med annen etasje, og ved hjelp av noen stiger og stilaser kunne vi snike oss opp for å ta en titt. Vi kunne se hvor kjøkkenvinduet skal være, og jeg kunne nesten kjenne lukta av urtepottene jeg skal ha på kjøkkenbenken og de nykvernede kaffebønnene. Vi så hvor vi skal sette spisebordet, og hvor utgangen til verandaen vår kommer. Vi planla soveromsløsning for alle tre rommene og så får oss hvordan vi skulle tilbringe sommerkveldene i hagen med utelys, hveteøl og mat på grillen. Vi snakket om muligheten for å ha et utekjøkken, når vi skal bygge platting på baksiden og hvor vi skal sette hundehuset til Balder. Ekstra mye gleder jeg meg til å få opp kjøkkenet så jeg kan lage god mat til alle som betyr noe for meg, og ha middagsselskap og spillekvelder med vin og tapas. Jeg gleder meg til å ta i mot besøk fra nord av venner og familie og vise dem rundt i min nye hjemby. For hver uke blir boligdrømmen litt mer virkelig. Og jeg er proppfull av ideer og kreativitet! Dette er en spennende tid for oss begge, og fremtidsvisjonene blir litt klarere hver dag når jeg har noen å dele dem med. Disse stundene er det som gjør en takknemlig og glad.