Portrettintervjuprosjekt: Alle har en historie å fortelle.

Som historiestudent er jeg svært opptatt av hvordan historien er med oss i alt vi gjør og alt vi er. Jeg må ha et visst kunnskapsnivå innen faghistorie, men faghistorie generelt er likevel ikke det som opptar meg i hverdagen eller faglig. Jeg synes (noe så tørt som) historiedidaktikk og kulturpolitikk er et helt fantastisk fagfelt. Spørsmål som; "Hvem er vi? Hva er historie? Hvordan former historien oss som enkeltindivider og samfunn? Hvordan kan vi forene våre ulike historiske bakgrunner i et lite og ungt land som Norge? Kan vi lære noe av historie?", preger meg i det dagligdagse. Jeg klarer ikke å skille mellom studie og det private, for jeg bærer denne interessen og nysgjerrigheten i meg hvor enn jeg går hen. Og jeg tror at historie som fag kan nyanseres og forstås bedre gjennom menneskene som lever her og nå. Vi må huske på at vi alle er et produkt av alle tidligere menneskers handlinger og tankemønstre. Når man faktisk forstår og begriper nettopp det, vil man også forstå hvor mye makt vi besitter med her og nå. For alt vi gjør og tenker i dag vil forme morgendagen. Så det er her vi har et valg; ta lærdom av det som har skjedd og forme fremtiden til det bedre, eller gå i samme spor som våre forgjengere og ende opp med å gjøre de samme feilene om og om igjen. Ha dette litt i bakhodet når du leser avisen og vitner alt som skjer i dag. Hvilke ting skjer i dag som minner om fortidens feiltrinn eller hendelser?

Det jeg prøver å poengtere er at jeg er fascinert over mennsker og menneskers historie. Mest av alt mennesker jeg møter i dag. Det vi gjør og tenker i dag er med på å forme morgendagen. Derfor ønsker jeg å skrive om andre mennesker under kategorien "Kultur og Historie" på bloggen min. Alle har en historie å fortelle. Om små og store ting. Og vår lille historie er en del av den store historien. Den kollektive bevisstheten. Jeg elsker at vi er så ulike og har så mange ulike bakgrunner. Vi vokser opp i samme verden og likevel kan svært lite såvel som store ting vi erfarer utgjøre enorme forskjeller i våre erfaringer og personligheter. Jeg ønsker å gjøre portrettintervjuer av mennesker jeg møter på min vei. Og jeg håper vi kan lære litt av hverandres tanker, eller i det minste la oss fascinere av ulikhetene våre. Som min foreleser og professor i didaktikk sa til oss; "Normen er ulikhet".

Jeg har øvd meg på min bedre halvdel, og håper dette er noe dere kan finne interessant. Dette blir et prøveprosjekt og noe overfladisk. Men god trening og noe jeg synes er veldig gøy.

20150116-_DSC1587

Håvard (33) er utdannet sivilingeniør innen elektrofag. Født og oppvokst i Kongsberg sammen med mor, far og en storebror. Har vært aktiv innen musikk og spiller musikk som han mener mange andre kanskje hater; deriblant trash metal. Har en svakhet for Stings "Fields of gold" og synes snickers er den beste sjokoladen. Håvard synes selv han rett og slett blir "dassete" hvis han ikke får trent (hans egne ord) og er blant vennegjengen kjent for å være ganske standhaftig og sta. Han har sterke meninger og står på sitt, men er likevel tilbøyelig for å innrømme at han tar feil (selv om han selv mener at dette skjer rent sjelden). Han brygger øl på fritiden og har tidligere erfaring med kampsport og alpint.

Som Kongsbergboer er han også en av mange i en lang linje som jobber og har jobbet for Kongsberggruppen (tidligere Kongsberg Våpenfabrikk), som ble stiftet i 1814. Stiftelsen skjedde bland annet for å avløse arbeidsledigheten etter flere år nedgangstid innen sølvverket (stiftet i 1623). KV hadde som funksjon å forsyne hæren med håndvåpen og hadde en jevn våpenproduksjon til den ble avviklet i 1987 som følge av økonomiske problemer. Kongsberggruppen har vært en viktig del av Norges høyteknologiske produksjon, og da særlig etter andre verdenskrig. I 1995 ble Kongsberg Våpenfabrikk videreført under navnet Kongsberggruppen. For mer info: les her og her.

Hvis du skulle beskrevet deg selv med få ord? Få ord? Herregud, det her hater jeg. Har ikke du spurt meg om dette før? Nei, men prøv å bruke noen få ord da. Tja.. Jeg vil jo definitivt si at jeg er positiv og lojal og arbeidsom. Hva legger du i positiv? Hva jeg legger i positiv? Jo, jeg ser stort sett alt fra en positiv side. Tenker alltid "Jaja, det kunne vært verre". Er det ikke noe du ser negativt på da? Ikke hvis jeg kan se det fra en positiv side (det skal understrekes at Håvard har blitt erkjent som irriterende positiv når de har møtt på problemer under produksjon på jobboppdrag. Irriterende i den forstand at han ikke vil erkjenne at det finnes problemer, fordi det alltid kunne vært verre. Noe som er irriterende for de som allerede har erkjent problemet og vil ha utløp for sin frustrasjon). Videre kan jeg si at jeg er en tullete, fjasete og ekstremt morsom person. Hva er det som gjør deg så morsom og fjasete? Jo, jeg vrir på ord og setninger, har masse selvironi og er barnslig. (Jeg ler, for jeg har god kjenskap til disse egenskapene). Når er du på ditt mest barnslige da? Når jeg er mest komfortabel med de rundt meg. Hvis du kunne klassifisert et minne som det beste minnet du har hatt, hva ville det vært?  Å herre.. Det er jo så mange. Jeg er dårlig på å rangere.. Men du trenger ikke rangere. La oss si du har en boks med mange ulike minner som er de beste minnene du har, kan du trekke frem et av dem? Det trenger ikke være rangering. Bare trekk frem noe!  Da vi fikk Nintendo, Super Mario bros 3 til jul. Kanke huske å noen gang har vært så glad og oppstpilt! Det var den råeste jula noen sinne. (Vil også fremme at han en gang fortalte meg at han og storebroren brukte å reise på besøk til mormoren sin etter skolen på tirsdagene for å spise pannekaker og lese den siste utgaven av Donald. Selv om han ikke nevnte den i går regner jeg med at det er et veldig kjært minne). Hehe, så gøy. Har du noen andre? Det blir vel litt av det som skjer i nuet da. Det å flytte inn i nytt hus sammen med deg, og da vi hentet Basse (Balder). Hva tenkte du da vi hentet Balder da? Hva jeg tenkte? Altså, det første jeg tenkte var "Faen, så lang vei det er å kjøre til Eidsberg!" Men det var også så stor stas å hente han og se han ligge og rulle rundt i det lille buret sitt. Herregud så liten og rund han var. Følte du at du fikk en forsmak på pappatilværelsen? Ikke da vi hentet han, men etterpå, definitivt ja. Har du hatt/har du noen mål og ambisjoner?  Ja, altså.. Jeg har jo lyst på familie da. Lyst til å brygge masse mere øl og spille masse bass igjen. Jobbmessig er jeg litt usikker. For jeg har jo vært i samme jobb i ganske mange år nå, men jeg har jo lyst til å gjøre noe der og. Det får jeg ta litt etterhvert. Mulighetene får bestemme litt. Er det noe som inspirerer deg? Folk som er flinke til det de gjør. Noe eller noen spesifikke? Nei. Det kan være musikk, jobb eller uansett. Er du flink til noe så blir jeg inspirert. Skal det mye til for å imponere deg da? Det kommer an på hva du er flink til og hva jeg allerede vet om området fra før av. Hvis jeg allerede vet noe mer eller mener jeg vet mer enn deg så skal det nok mye mere til ja. Har du noen mentor da? Ja, det er vel pappa da. Eller Sondre (bror). Det er de jeg går til hvis jeg lurer på noe. Men jeg har jo også mange jeg går til hvis jeg lurer på noe. På jobben har jeg valgt ut flere jeg mener er dyktige nok på sine felt som jeg kan gå til hvis jeg har noen spørsmål. Men har du ingen fast mentor? Nei, livet er for kort til å ha bare en mentor. Nå kommer siste spørsmål, for jeg er så sykt trøtt. Synes du dette var gøy? Ja. Hva var morsomt? Svare på spørsmål. Det tok oppmerksomheten bort fra det jeg jobber med akkurat nå. Også er det jo gøy å gjøre ting sammen med deg da, vettu.