Om det å bo på en ny plass.

1a45d26415f0ffc5b3b5a684c384da8d Jeg rydder og omorganiserer. Vasker og flytter på ting. Kanskje den planten må pottes om? Kanskje jeg skal bytte ut putene i sofaen? Kanskje trenger jeg noen nye plagg til garderoben? Skal jeg fortsette i studiet til høsten eller skal jeg ha pause? Hvor skal jeg finne jobb hen? Skal jeg bo i Kongsberg? Bør jeg bo i Oslo istedet? Hvorfor blir jeg ikke motivert av målene jeg setter meg?

Følelsen av å gjøre noe nytt, at noe mangler, ligger latent i meg hver morgen når jeg våkner. I mange måneder har jeg hatt runder med meg selv hvor jeg prøver å forstå hva det er jeg trenger og hvorfor jeg føler meg så tom.

Det slo meg plutselig, i et stille sekund: jeg er faktisk ensom.  

Siden jeg flyttet til Kongsberg har jeg blitt kjent med veldig mange fine mennesker. Men jeg har ikke den samme daglige tilgangen på sosiale aktiviteter som før. Leiligheten har blitt mitt skall, og det er ofte litt ensomt. Jeg må innrømme at jeg savner å ha et nettverk som er mitt. Savner å sminke meg hver dag, kle meg opp i fine klær og trø ut av dørstokken for å møte kompiser og venninner over en kaffekopp eller litt lusnj. Savner den gode energien man får av å omgi seg med nære venner i hverdagen.

For noen helger siden var jeg på en kafe/bar en lørdag kveld sammen med Håvard og naboen. Jeg koste meg masse, men blikket vandret ofte bort til nabobordet til de søte jentene som hadde pyntet seg for å dra ut sammen. De lo og drakk fine drinker. De hadde på seg kjoler og rød lebestift. Og jeg kjente en tung følelse i magen da jeg minte dagene i Oslo hvor vi bare slang oss på et pledd i parken på en helt vanlig onsdag, eller møttes for å lage middag sammen. Da vi pyntet oss og dro på byen og enten forlot bekymringene hjemme eller gråt så maskaraen rant på jentedoen fordi en eller annen fyr vi likte var kjip. Tenk å savne episoder med kjipe gutter? Mest av alt savnet jeg å ha en venninne som stod der for å fortelle at han fyren der, han var en skikkelig ****.

Det er tredje gangen jeg står i en slik posisjon på en ny plass. Første gang for åtte år siden, da jeg flyttet til Oslo. Andre gang for tre år siden, da jeg flyttet til Tønsberg. Og det er ikke lett å bli kjent med folk på nye steder. Alle de nye vennene jeg møtte på begge steder møtte jeg på sosiale medier. Jenter som gutter. Og gjennom de fikk jeg enda flere venner. Nå har jeg bodd her i et år, og jeg har pendlet mye mellom Tønsberg og Oslo når jeg har vært sosial. Men nå kjenner jeg meg klar til å utvide nettverket.