SENTIMENTALE TANKER OG TILBAKEBLIKK

"Blir det ikke rart å flytte herfra og inn på et nytt hus?", spurte jeg. "Njæææi. Ikke egentlig". Jeg stod og skar opp grønnsaker til middagen mens han pakket ned i pappesker og syntes det var rart at han ikke syntes det var rart å flytte. Dette er jo ungkarsredet hans. Han første bopel etter endt utdannelse og vår første bopel sammen. Men så kom jeg jo på at han (tror han selv hvertfall), ikke har noe sentimentalt forhold til gjenstander. Hvis vi ser bort fra den bunken med CD-plater med Twin Peaks fra 2007 han kviet seg med å kaste, til tross for at Twin Peaks er å finne på Netflix. 20150325-_DSC0107-3

Jeg er nok ikke den som har størst samlemani, for jeg kaster (dvs gir bort) alt jeg ikke bruker når det har stått ubrukt over lengre tid. Likevel er jeg svært sentimental. Jeg har riktignok ikke bodd i denne leiligheten i åtte år, men har blitt glad i den. Etter jeg kom inn i bildet ble det gjort mer med leiligheten i løpet av et år enn i løpet av Håvards åtte år. Gjenstander og farger har kommet opp på veggene. Vi har erstattet samtlige møbler og gjort leiligheten til vårt hjem. Sammen. Jeg vil si at det har en viss sentimental verdi.

_DSC1750

De som flytter inn her vil få gleden av å nyte utsikten til alpinanlegget. Om vinteren kan man sitte i sofakroken og se mot lysene fra bakken, og om våren kan man åpne vinduene på vidt gap og ta inn over seg usikten fra det grønne fjellet. Og ikke minst lukta av vår som siger inn i stua når sola varmer som mest.

20150516-_DSC0175

I løpet av min tid i leiligheten har vi hatt opptil flere vennearrangementer her. Alt fra 17.maifrokoster til nyttårsmiddager, julelunsjer, spillekvelder, grilling og tacokvelder. Vi har til og med hatt fotballfest, og hverken jeg eller H ser på fotball. Leilighetens sentrale beliggenhet har gjort det lett for oss å samle venner og bekjente. Gåavstand til alle byens fasiliteter har gjort halve jobben for oss. Og selv om jeg vet vi kommer til å fortsette de nye tradisjonene våre i det nye huset, er det fint å se tilbake på alt vi klarte å skvise inn på 48 små kvadratmeter.

20150607-_DSC0544

Soverommet er også et av de rommene som har fått et helt nytt utseende. Fra å være hvitt og innholdsløst har det blitt himmelblått, fått skyvedørsgarderobe, sengegavl som har tilført dybde til det lille rommet og rett og slett blitt et veldig beroligende rom å sove og våkne i. Jeg håper de nye eierne beholder blåfargen som vi begge har blitt veldig glade i.

20150617-_DSC0043

Men det har vært opptil flere ting jeg har savnet her som jeg vet jeg vil sette pris på i vårt nye hjem. Flere vinduer og mer dagslys. Veranda som er solrik hele dagen og som vi kan benytte helt på egenhånd. Et lysere kjøkken med mer lagringsplass og en kjøkkenøy hvor venninnene mine kan sitte og skravle med meg mens jeg kokkelerer.

20150617-_DSC0002-2

Jeg tror det skal gå veldig fint å forlate denne leiligheten når jeg tenker meg om. Når jeg tenker meg om tror jeg at jeg vil få et langt større sentimentalt forhold til vårt nye hus. Og tenk, i morgen er ventetiden over. Jeg har allerede et sentimentalt forhold når jeg velger å lage et sentimentalt innlegg om hvordan vårt nye hjem skal bli det neste store kapitlet i livet vårt. Mye har skjedd i tiden vår her, så da gjenstår det bare å se hva som vil utfolde seg i livene våre i årene fremover.