Spisestue, linselus, grønnsakshage og en ny bok

Det skal ikke alltid være enkelt, det her å fly med hund. Etter en elleve dager lang påskeferie i nord skulle vi vende nesa sørover med bur, hund og på det tidligste flyet som går fra Evenes. Til dags dato har jeg aldri opplevd det som uproblematisk å fly med hund i lasterom. Jeg har vært nødt til å sende Balder hjem med H fordi vi har vært fem minutter for sent, fått beskjed om å vente en time (som gir alle på Gardermoen tid og lyst til å tafse på Balder uten hans og mitt samtykke), før vi kunne sjekke han inn, eller fått beskjed om at "nei her på Evenes trenger dere bare levere hunden tyve minutter før avgang". Vel.. Denne gangen gikk det ikke helt slik. Og Håvard måtte fly hjem uten oss mens vi ble værende igjen i to dager. De to dagene brukte jeg til surmuling på hytta vår. Jeg er ikke alltid positiv. Jeg innrømmer det. Men hvem ville vært det når billettprisene er skyhøye rundt høytidene? Vi kom oss iallefall hjem på en svindyr billett i går. Og gjett om det var godt å komme ned til egen seng og eget hjem. _DSC0691Jeg hadde nesten glemt av hvor luftig og godt det ble i spisestuehjørnet vårt da vi fikk inn det runde bordet. Noe som gjorde meg akutt glad da jeg kom opp i andreetasjen i går. Balder har dessuten vært en (ekstra stor) lykkepille siden vi stod opp i dag. Masse reising og feriering på nye steder tar på en liten kropp som er vant til å være på samme plass stort sett hele tiden. Så nå er det bamsebæring og løping rundt den nye spisestua som gjelder. At han endelig er hjemme kan ses på måten han opptrer som en utømmelig lykkekilde. (For jeg skulle jo ikke på ta bilder uforstyrret, og på et tidspunkt faktisk dyttet over ende med kameraet i hånden). Så her er spisestua. Presentert av Balder: _DSC0695 _DSC0696 _DSC0697"Fikk du med deg at jeg løp rundt bordet?... Jeg gjør det en gang til!" _DSC0698 _DSC0699 _DSC0700 _DSC0701 _DSC0705Her sitter jeg i dag. Det er merkelig hvordan et bord kan gjøre meg så glad. Har du noen gang opplevd å få inn en gjenstand i hus som gjør at du alltid må stirre, berøre, undersøke og bare beundre? Jeg må alltid ta et steg tilbake for å se på hele rommet og hva bordet gjør med det, før jeg går inn i kjøkkenet. Jeg tror det er det de kaller for materialistisk lykke. _DSC0708Snille svigerforeldre har hjulpet til med å holde liv i kjøkkenhagen mens vi har vært bortreist. Noen spirer har dessverre gått under med tørkedøden siden solforholdene er i overkant gode her. Men jeg trøster meg med at jeg har plantet såpass tidlig i år at jeg enda har tid til å så nye. _DSC0714Min mamma (som er bokhandler), har fått tak i denne boka til meg som har stått øverst på ønskelisten min veldig lenge nå. Og nå gleder jeg meg til å lage buketter etter Ingrid Carozzis stil.

I dag hører jeg mye på Come Give Me Love, som gjør meg vårforelsket, nyforelsket, konstant nynnende og får lyst til å lage musikk igjen. Hør den og bli hektet! Du kan forresten følge meg på snapchat om du vil: jry005. Et meget uspennende kallenavn, men det er der jeg befinner meg :) Ha en fin dag!