Det var en gang

Det er snart ikke mange hvite vegger igjen å ta av her i huset. Husker min hvite periode for noen år tilbake: shabby chic, romantiske, hvite møbler. Bare hvitt. Alt hvitt. Og det er helt utrolig hvordan smak forandrer seg med årene. Noen gang gjennom bare noen få måneder._DSC0715 Enn så fint jeg syntes huset var blitt da det var innflytningsklart, følte jeg at behovet for mer personlighet var konstant tilstede. Huset er jo bare et av ti som er fryktelig like i planløsning og størrelse. Og jeg ønsket gjerne at huset skulle gjenspeile oss som bor her. Så rom etter rom har vi prøvd å gjøre noe eget med. Først soverommet, så stua oppe og nede, og deretter spisestua.

_DSC0723 I gangen går man rett inn i første etasje. Med soverom og stue på høyre side, bad og hovedsomerom på venstre side. Rett frem ligger trappa. Og for å dele inn etasjen i flere lag, bestemte jeg meg for å male den ene veggen som går inn under trappa, og lot resten av veggen ovenfor være. _DSC0727 Blåfargen er et bevisst valg for å være rebelsk mot min tidligere hvite periode. Og jeg synes det er herlig. Slippe hemningene litt og velge farger ut ifra det jeg føler passer oss. _DSC0730 I det siste har jeg også begynt å dras mer mot Art Deco. Derfor fallt jeg pladask for dette bruktfunnet: er autentisk art deco-speil fra 1930-tallet.

_DSC0732

I dag er det onsdag, som betyr samba. Og etter en liten pause på en måneds tid er jeg klar for å ta på meg jazzskoene igjen. Oppgaveskriving er i vinden om dagene, og jeg merker det er mye å gjøre om. Men dagene blir stadig lysere og livet litt lettere, grønnere og varmere for hver dag som går. Tenk at det er lyst når klokken er åtte om kvelden. I går satt jeg på trappa i en lett jakke og følte på lyset og roen. Våren er her. Dagens sang: Love is all. Og ny spilleliste for våren. Sjekk den gjerne ut her.