A Beautiful Living

A mother of two, wife, historian, and communicator. I write about and am passionate about real, authentic life. Like any ordinary person trying to find meaning in everything. In a restless world where we need love, community, and connection more than ever before, I want to share about what is closest to my heart; the many nuances of motherhood. And the experience of becoming and being a mother.

I want to write about being human, and having human experiences in this time we live in. I live in Norway, in an old farmhouse from 1870, with our two children. I crave a slower life, and peacefulness. I crave being at peace, working towards a life where acceptance and love is the norm, where we can build a better world bit for bit. I fully believe that the world needs maternal love to be more peaceful and better. To get there, we need to start loving our planet and each other more.

I want to normalize experiencing the ups and downs of life, and humanize what has previously been taboo. Since my first blog in 2009, I have tried to put into words what is difficult and elusive to understand. The invisible processes that we feel, but that language does not fully capture. Motherhood is a patchwork of such processes. But so is life.

On my blog you will find reflections on my life, and my attempt to find meaning in everything. Life can be really hard. But it can also be beautiful.

I hope you’ll find it inspiring.

Godt jobba, Tine!

Det viser seg at det makta vi forbrukere har er ganske så stor. Når markedet protesterer må produsentene tilpasse seg. Det er stadig økt etterspørsel på økologisk mat, og det viser seg med hvert at det kommer flere produkter i butikker. Selv om vi fremdeles har lang vei å gå. Jeg blir kvalm av å handle på Rema og Kiwi når jeg ser priskriger som bidrar til dårligere mat og dårligere dyrevelferd. Enkelte ting er viktigere enn profit, tenker jeg. På samme tid kastes det nok mat i Europa (altså, kastes), til at vi kunne løst store deler av hungerkrisene i verden. I Norge kaster vi tre tonn mat per husstand. Vet dere, jeg blir helt utmattet av å tenke på det. I Frankrike har staten satt ned forbud for butikker å kaste mat. Jeg håper vi følger etter. Det er skammelig at vi klarer å ødelegge verden ved å ødelegge det fine naturen gir oss. Ikke minst det vi er direkte avhengig av for å overleve. Men nok om det.binary-376046-699808 Små steg er steg det også. Tine har lagd en ny type Kefir som er produsert på ekte kefirkorn. Altså syrnet på gammelt vis og ikke fremstilt i laboratorium. Hvis denne trenden og higet etter økologisk mat blir en bevegelse er det kanskje håp for et bærekraftig landbruk og bedre dyrevelferd.  Det er et av mine dypeste ønsker for verden at denne trenden blir en reell bevegelse som kan skaffe oss forbrukere en renere og mer næringsrik hverdag. Og ikke minst; jo mer hjemmelaget og ekte mat vi lager, desto friskere blir vi (i enkelte tilfeller). Og selv har jeg kjøpt Kefir og blitt meget fornøyd. Så klag mindre, bruk forbrukermakten din mer! Og jeg går god for Kefir. Du trenger altså ikke være 80 år for å like den.

 

/ikke reklame eller sponset.

Det var en gang

Hvorfor jeg blogger.