På søndagen ble det tatt veldig mange bilder hjemme. Uten noen spesiell mål og mening. Litt som dette innlegget. Det er litt som hummer og kanari. Jeg var alene stort sett hele dagen og brukte tiden på å få huset tilbake i balanse. Vi har hatt tilbakelagt en hektisk periode. En ny hektisk periode venter. Men den vil forhåpentligvis ikke være like følelsesmessig krevende.
Litt nytt og litt forandring har det blitt. Stråkurven i taket er fra Granit og ble kjøpt sist uke på Grünerløkka. Den ene stanga med kjøkkenredskaper ble tatt ned, og det skapte straks en mer luftig atmosfære.
Jeg er så glad for at vi valgte å henge opp hyller nesten helt opp til taket. Ikke bare fordi det er dekorativt, men fordi det føles som at taket løftes. Når man ikke bor i en gammel bygårdsleilighet med tre meters takhøyde, er det fint å skape en illusjon om at man gjør det. Industrilampa er fra Bohus. Hyllene er bjørkeplater fra Clas Ohlson.
Jeg hadde aldri helt tenkt over hvordan man kunne dekorere kjøkkenveggen før jeg kom over et tips om å henge opp menyer og gamle avisutklipp. Den ene menyen er fra en restaurant i Budapest og noe er gamle utklipp av Kongsbergs lokalavis fra 60-tallet. Jeg synes det gir kjøkkenet en original karakter.
I går var vårværet helt fantastisk. Dører og vinduer stod oppe, og jeg kunne gå barfot ut på verandaen for å riste gulvtepper. Jeg kunne også gå barfot ut i gresset for å henge opp klær. Jeg prøver stadig å ta våren inn i huset. Men føler ikke helt at stua står i stil til den tiden vi går i møte. Har lenge fundert på om jeg gjorde et riktig valg i å male veggene grå, men har ingen foreløpige planer om å gjøre noe med det. Jeg er på utkikk etter et par puter og tekstiler i vårlige farger som kan gå litt ton-i-ton med de allerede eksisterende fargene jeg har her inne. Kom gjerne med tips.
Små detaljer gjør også forskjeller. Bregnen som hang i kjøkkenvinduet har fått tilhold i en terracottapotte, og den lille spraykanna fra Le Kiosk gjør seg godt sammen med blåfargen, synes jeg. Jeg liker godt disse pottene i keramikk med matte, duse farger i ekte 70 - talls stil. Det gir meg en følelse av bohem. Sigaraskebegeret var en gave til Håvard fra en tur jeg tok til Dublin for noen år siden. Den er alt for fin til å gjemmes bort, selv om den er lite i bruk. Kommer aldri til å glemme de blikkene jeg fikk da jeg gikk inn i tobakksbutikken der det stort sett bare var eldre menn i sixpence. Det ga nok utslag på servicen at jeg var (er) en ung frøken, siden jeg ble kalt for "darling" og "love" i annenhver setning.
Selv om det nok bare er en irsk talemåte kan jeg ikke helt la vær å lure på hvorfor kan man ikke gi hverandre slike navn her i Norge og. Tenk så beriket det hverdagslige livet kunne vært hvis vi gikk rundt kalte hverandre "kjærlighet".
Soverommet fikk ikke være i fred det heller. Nyvasket lin er bra for hverdagsluksusen. H&M har gode priser på lin og er ikke for kostbare.
Jeg liker at soverommet er enkelt. Ikke for mye på veggene. Rolige farger gjør at det er godt å sove her.
Vi stopper fremdeles opp og beundrer blåfargen i gangen.
Denne miniprinten Lisa Burenius kom for noen uker siden. Jeg liker at den forfekter et godt budskap uten å være klisjé. Jeg er nemlig utrolig lei av skilt med skrift på.
For å være sikker på at jeg fikk nytt det gode været, tok jeg på meg sekken, plugget i musikk og gikk til andre siden av byen til min favoritt asiabutikk. Her fant jeg de friskeste urter i form av koriander og mynte med en duft som umiddelbart fylte opp hele rommet. Jeg fant mørke kikerter og agurker. En frosen lammestek fra påsken skulle bli grillet kebab som jeg hadde lagt i marinade tidligere på dagen. Da Håvard kom hjem fra jobb stod årets første grillmåltid på agendaen. Ah, som jeg elsker å vandre rundt i asiabutikken. Utvalget av eksotiske grønnsaker og frukter, og det spennende krydderutvalget. La oss heller ikke glemme den fantastiske servicen og de gode smilene. Man finner ikke det i alle storbutikker. Så kjære du, husk å støtte den lokale kjøpmannen i gata.
Shish-kebab servert med hummus, tzatziki, couscous og brød til. En marokkansk, inspirert søndagsmiddag. Jeg har vært helt i arabisk modus siden sambajentene spiste på Habibi i Oslo.
I dag er det mandag og jeg er tilbake i Oslo. Jeg reiste for tidlig til skolen. Men det er så fint å sitte og se på de ulike menneskene som stresser forbi mens jeg sitter alene og skribler ned det som faller meg inn. Etter skolen skal jeg møte en fin frøken og til helga får jeg besøk av lillesøster. Jeg tror dette blir en fin uke. Ja, vi sier det slik.