Tirsdag på kjøkkenbordet: Hildes Kolonial.

Det er enkelt å være idealist i et land som Norge. Noe av det jeg drømmer om et er samfunn hvor dyrevelferd kommer før kapitalisme, der maten er ren og enkel med alle helsefordeler til følge. Der mat ikke kalles økologisk, men bare mat. Vi lever dessverre i et (verdens)samfunn hvor disse tingene er litt far-fetched. Men drømmer må man ha og holde fast på. Heldigvis blir flere og flere dratt med på den bevegelsen hvor kortreist mat og lokale produsenter får stadig mer oppmerksomhet. Som student er det veldig vanskelig å handle økologisk og bærekraftig hver dag. Men å skape bevissthet er minst like viktig. Vi skal ikke undervurdere påvirkningens kraft. Og i dag, på ærend nede i byen, fikk jeg meg en så veldig hyggelig opplevelse. Tenk at Hildes lille kolonial, fullspekket med lokale råvarer, har vært åpen i fem måneder uten at jeg har visst om det!

_DSC0578

Med meg fikk jeg lokale hønseegg, riktignok ikke økologiske, siden hønsene hadde fått matrester i kosten sin. Slik ser jeg lett gjennom fingrene på når hønene lever lykkelige og frittgående. Jeg fikk flere smaksprøver på lokale oster og pølser. I en fin, brun papirpose bar jeg med meg et par biter ost, en pakke lykkelige egg i nydelig pastell og en lokal chorizo-lignende pølse ved navn "Pablo". Pablo er en liten overraskelse til H når han kommer hjem fra jobb, så jeg håper han ikke leser dette enda. Brødet er steinovnsbakt fra Lampeland Bakeri. Jeg savner et lokalt bakeri som selger ekte surdeigsbrød, men gir ikke opp håpet enda. Nostalgien henter meg inn hver gang jeg hører pappa prate om barndommens handleturer, hånd i hånd med bestemor, til den lokale slakteren for å kjøpe grove pølser og oksestek til søndagsmiddagen. Eller fiskehallen, hvor fiskerne stod på rekke og rad og solgte den ferskeste fisken til konkurransedyktige priser. Hva skjedde?

_DSC0586

 

Knep jeg bruker for å inkludere mer økologi i hverdagen: Handle mindre og bedre. Vi kjøper mindre egg, og velger heller økologisk. Vi bruker mindre smør, men velger smør fra Røros fremfor annet smør. Jeg sier nei til billig kyllingfilet og svinekjøtt fulle av saltvann (ikke la deg lure av den billige prisen. Vinningen går opp i spinningen når stekepannen blir full av vann), og spiser mer fisk. Stort sett hele uka spiser vi fisk, med unntak av helgene. Bra for hjernen og styrking av immunforsvaret. Tips: First Price selger seifilet som er villfanget i Atlanterhavet. Så, gå ut i verden og vær bærekraftig i den grad du kan. Litt er bedre enn ingenting.