En hage i Holmestrand

I barndommen reiste vi ikke særlig mye utenlands. Faktisk, så hadde jeg ikke min første utenlandstur før jeg var 19. Til Roma. Men det er en annen historie. I barndommen var ferieturene våre stort sett lagt til hytta vår eller Holmestrand. Holmestrand var sidestilt med et paradis, husker jeg. Der skinte alltid sola, og vi gjorde morsomme ting. Ting som å være våken sent på kvelden, hoppe på trampoline og bade i store oppblåsbare basseng. Vi hadde også overnattinger i lekestua, som stod midt imellom store epletrær og blomsterbed. Og lekestua stod langt fra huset, for hagen var så stor. Faktisk var den en gammel skolegård og huset en gammel skole. Og her bodde tante og onkel. Her bor dem enda. Og den dag i dag, får jeg alltid litt av den samme feriefølelsen når jeg er på besøk om sommeren. Selv om jeg er her langt oftere enn før, flere ganger for året, og hagen har gjennomgått store forandringer siden jeg løp gjennom den i en neongrønn badedrakt.

_DSC1407

Siden den gang har hagen utviklet seg til å bli noe eventyrlig. Midt imellom epletrær og eviggrønne tujiahekker, som strekker seg så lang som de er mot himmelen, finner du en liten oase. Et lite hus med glassvegger og sittegruppe, omringet av steinheller, blomsterbed og klatreplanter og en liten dam. I dammen bor liljekonvallene, og en gang tidligere bodde det også fisker her. Rundt vannet krinser og kranser blomster i bed og potter seg ned mot vannkanten. Her kan du søke ly for hverdagens stress og mas. Og rett over hekken er det grønne jorder så langt øyet kan se.

_DSC1411

Det er plantet flere blomster enn jeg kan navnet på, og disse voktes av greske statuer.

_DSC1413

_DSC1452

I hjertet av oasen finne du dammen. Men denne er bare til pynt, og du kan ikke bade i den. Kanskje bare dyppe tærne hvis du er ekstra varm. _DSC1438 _DSC1428

Klatreplanten klynger seg til utestua, og til og med kronbladene på bakken gir liv. Detaljene finnes overalt, hvis du bare ønsker å se. _DSC1426

Gjennom buegang nummer to kommer du ut i en annen hage, rammet inn av stakitt. Her finner du et standhaftig epletre, som tante har brukt å ha lykter i. Nå henger det en liten huske. Ved siden av står kjøkkenhagen. Og det gjør ikke noe om pottene, trillebåren og gressklipperen står fremme. Det blir et interiør i eksteriøret. Hagens størrelse til tross; hver minste kvadrat er i bruk. Og det vises.

_DSC1415

_DSC1418

_DSC1421

_DSC1423

Jeg skulle gjerne sitte å huske ved siden av pionene hver sommerkveld.

_DSC1455

_DSC1459

_DSC1496

Jeg kunne gått rundt og fotografert hagen til den minste detalj. Til kameraet var tom for batteri, eller minnekortet ble fullt. Jeg får ikke tittet nok rundt til at inspirasjonen mettes. Men jeg blir rikere på inspirasjon, og vel så det, ved å vandre rundt her. Tante er møbelsnekker og onkel er elektriker. Så mye av jobben som gjøres blir gjort på egenhånd. Og jeg bare beundrer og prøver å forstå hvordan man klarer å se hver minste lille detalj, slik som det har blitt gjort her. Men hemmeligheten finnes nok i nøysomheten og yrkesstoltheten til en håndverker.

_DSC1470

Til og med tørkestativet er dekorativ.

_DSC1477

Som barn er det sommerkveldene på denne verandaen, og denne utsikten, som huskes best. Her satt hele storfamilien på ferie fra nord og spiste grillmat og pleide solbrentheten. Og jeg klarer ikke å forstå at det allerede er snart tyve år siden vi reiste hit om sommeren, i personbil og bobil. 150 mil, på et døgn, for å tilbringe to uker her nede. To uker som føltes som en hel skoleferie.

_DSC1482

Jeg trenger ikke reise så langt lengre, for å komme hit. Og besøkene trenger ikke å bare legges til ferier. 150 mil har blitt forkortet ned til 5. Og i løpet av mine snart, ti år, her nede på østlandet har jeg blitt mer og mer hjemme i denne hagen og dette hjemmet. Det er kjekt med familie så nærme, og en tante som har vært gjennom samme prosessen som meg. Og ikke minst en tante som er like glad i prosjekter som meg. Paradiset er nå bare et steinkast unna.