Pust med magen

Det finnes fordeler og ulemper med det meste. Da jeg var ferdig med videregående fant jeg mest ulemper med å bo i nord. Fjorden var for innelåst, jeg var lei av å se de samme ansiktene overalt, og jeg følte ikke at jeg vokste og utviklet meg noe særlig. Ferden gikk lengre sør i landet, og skråsikker som en attenåring er, så skulle jeg aldri i min villeste fantasi bo i nord igjen. Men ettersom årene har gått, føler jeg meg mer nordnorsk enn noen gang. Jeg klamrer meg fast til det som har gjort meg til den jeg er. Til minnene, luktene og smakene jeg er oppvokst med. Til og med humoren blir grovere. Alt jeg er vokst opp med får sin renessanse med tiden. Men jeg kan ikke få i pose og sekk, og det merker jeg på kroppen akkurat nå. Jeg kan ikke bo på østlandet og ha samme nærhet til naturen som hjemme i nord. Selv om det er fjellknauser og vidder i nærheten der jeg bor, er de ikke på langt nær like stupbratte og kan ikke kombineres med sjølufta. Disse fjellene er et stort savn i min hverdag. Men fjellene i Lofoten er enda mer majestetiske enn på min hjemplass. Så jeg får alltid en stor porsjon feriefølelse når jeg kommer hit, selv om det ikke er lengre enn en kjøretur fra Narvik. Etter gårdagens topptur føler jeg sterkere på savnet etter å ha denne naturen i umiddelbar nærhet. _DSC0381

I går ble vi tatt med på topptur til Mannen, som så stolt står mellom Uttakleiv og Hauklandsstranda. Det var min første topptur i Lofoten, og det var en fantastisk fin tur. _DSC0394

Jeg blir glad av å se sauer på beite over hele øya.

_DSC0406

Jeg har alltid hatt litt høydeskrekk, men aldri hatt problemer med å gå i fjellet. Men på det smaleste punktet på fjellet fikk jeg litt skjelvinger og revurderte det å gå helt til topps. Men etter noen pustepauser tok jeg beina fatt.

_DSC0413 _DSC0414 _DSC0424 _DSC0466 _DSC0493

Det er helt rart å se hvor små vi mennesker egentlig er, tenker jeg. _DSC0522 Helt nede ved foten av fjellet har det åpnet en liten kafé; Kraftstasjonen, hvor turister og andre kan slå seg ned å se på lokal kunst og/eller nyte en varm kaffekopp. Et helt underbart tiltak.

_DSC0525 _DSC0528 Denne lokalproduserte isen anbefaler jeg på det varmeste. Selv om det var ganske kaldt da vi kom ned. _DSC0529

På kvelden dro til Ballstad for å spise på Himmel og Havn, på Solsiden Brygge. Et sted du virkelig må besøke når du er innom Lofoten. For til Lofoten bør du reise minst ti ganger i løpet av livet. _DSC0531

_DSC0536

_DSC0538 _DSC0541 _DSC0546

Her kan du velge middager fra en liten smakfull meny. Alt laget på de fineste råvarer av alt det beste Lofoten har å by på. Selv fallt jeg pladask for tørrfiskrisotto med syltet rødløk. Jeg måtte til og med fullføre Laila sin porsjon.

_DSC0549

I lokalet er det en vintage klesbutikk, som stengte akkurat da jeg skulle gå inn og kjøpe en veske jeg fant. Skuff!

_DSC0552 Denne utsikta skulle jeg spist ved hver dag. _DSC0554 _DSC0573

Rimelig mørbanket i kroppen dro vi hjem igjen og tok (forholdsvis) tidlig kveld. Hva er tidlig på denne tiden av året? Det er så deilig å være her om sommeren. Mye liv, men samtidig rolig. En sterk kontrast fra østlandet på så innmari mange måter. Det er slike ting det er vanskelig å ikke sette pris på, og som samtidig får meg til å lure på hva det var jeg ikke så da, som jeg ser nå. Kanskje er det noe som kommer med alderen? Eller så er det en lengsel som Lofoten vekker i meg. Uansett hva det er så har jeg ambisjoner om å trekke ned så mye sjøluft jeg bare kan før jeg reiser herifra.