I mitt barndomshjems hage

Jeg blir alltid så nostalgisk når jeg ser dette syrinetreet. Det startet som et skudd fra bestemors hage for over tjuefem år siden. Det minte meg før om hun som ikke lengre var blant oss. Nå kan jeg også tenke på pappa.  _DSC1780

Å se noen du setter så høyt bli borte er en påkjenning for hele kroppen. Så vi finner roen ved å pusle med småting. Det er så viktig å leve. Særlig når den som er borte var den livligste av dem alle. _DSC1781

For en tid tilbake leste jeg at det å arbeide i jorda kan ha like stor effekt på menneskepsyken som antidepressiv på grunn av de naturlige kjemikaliene man finner i jorda. Jeg kan ikke verifisere eller avkrefte, men jeg kan gå god for at det å jobbe med jorda gjør en mer balansert i sjela.

_DSC1793

I hagen som hadde rukket å gro kraftig, vokste Forglemmegei i kroker og kriker. Riktig symbolikk akkurat nå. _DSC1795

Skvallerkålen hadde tatt over deler av hagen. Mye måtte vike, men noe ble plukket. _DSC1806

Dette skulle bli skvallerkålpesto. Det er spennende å bruke det man finner i naturen.  _DSC1814

Han her er en enorm resurss for tiden. Og er en klippe for flere enn bare meg. Etter vi kom hjem til Narvik ble hagen vårt nye restaureringsprosjekt. Den skal vekkes i live etter en lang dvale. _DSC1822 Det er så fint å kunne bruke kveldene til å hente seg inn. Selv om skillet mellom natt og dag er hvisket helt ut, og tidsbegrepene våre deretter. Å bruke kveldene til å lage ting som skvallerkålpesto, rub til morgendagens pulled pork, og dampe blåskjell. Dette er gjort over flere dager, selvfølgelig. Det her er en knippe bilder over de siste tre dagene. _DSC1827 I går spiste vi pasta med blåskjell og drakk rødvin.  _DSC1830

I dag handlet vi inn blomster til hagen, som mamma plantet mens H klipte plen og jeg bar stein.  _DSC1843

Etter å ha jobbet i hagen i mange timer lagde vi en ordentlig, norsk sommermiddag. Stekt seifilet og en nypotetsalat med rå brokkoli, vårløk, redikk, isberg og en vinegrette av sennep, dill og gressløk. Jeg føler det er viktig å bruke den norske naturen i kjøkkenet om sommeren. Om en ukes tid skal vi ha begravelse, og vi prøver å finne tilbake til den normale pusten i mellomtiden. Da er det fint at solen kan besøke oss også. Vi trenger den.