Om denne sommeren, forandringer,epoker som slutter og nye som begynner

13722194_1741636596104204_361685422_n Denne sommeren (og året) føyer seg inn i rekken blant de rareste sommerferiene jeg har hatt. Den symboliserer forandringer på flere områder enn det som kan forklares. Da pappa ble borte fra oss ble livet permanent forandret. Selv om livet er i stadig endring, ble dette slutten på livet slik jeg alltid har kjent det. Men det ble også starten på en ny, ukjent tid. Rett før han forsvant fra oss, fikk H et ledig øyeblikk og spurte om tillatelse til å be om hånden min. Noe pappa gladelig ga tillatelse til. Noen timer senere gikk han ned på kne, og jeg sa ja. Jeg har aldri følt så mye, og så mange ulike følelser på samme tid. Og selv om det er fint å vite at pappa fikk gi meg bort, og selv om vi fikk se han smile, og selv om dette er så fint, så er det også så vondt. Og jeg er forberedt på mange måneder med glede og smerte som spiller symfoni sammen. Og på samme tid har solen skint, folk har levd travle liv mens vi har vært i en boble der livet har stått stille. På en dag måtte jeg bestille reise hjem på ubestemt tid for å leve i en boble. Det var enda midtsommer da vi dro. Da jeg kom ned igjen, hadde åkrene rukket å bli gule og de fleste blomstene hadde mistet kronbladene sine. Plutselig hadde det blitt sensommer. Og så mange hendelser på en gang, det har vært en påkjenning og en glede på samme tid. I neste uke reiser vi tilbake, på det som var opprinnelig tenkt som sommerferien vår i nord. Det blir første ferie der jeg reiser hjem og han ikke skal sitte i godstolen sin når jeg kommer opp i stua. Der han ikke skal klemme meg igjen. Der jeg ikke skal kjenne på lukta av tobakk og etterbarberingsvann. Eller høre tørre vitser som alltid har gjort meg en smule oppgitt. Men det neste året skal bli en rekke  "første" hendelser. Første jul, første bursdag, første påske, første hyttetur uten han. Men det skal også bli vårt første år som forlovet. Og etter det, første år som mann og kone. Og etter det, første år som utdannet historiker. Og det er det jeg vet pappa ønsket at jeg skulle fokusere på. Og oppgaven skal dedikeres til min historieinteresserte pappa. Han som elsket en god bok om krigen, og kunne mer enn han kunne formidle. Livet er rart, dere. Og det slutter nok aldri å forundre. Men jeg skal skrive meg ut av sorgen. Bær med meg. Se denne og send pappa en ekstra tanke.

-J.