Historier bak mine bruktfunn

Det å handle brukt har vært en veldig stor del av min måte å innrede på. Det er svært sjelden jeg handler møbler nytt, med mindre det er noen spesifikke mål vi går etter. Det å supplere med brukt møblement gjør meg glad, inspirert og mer kreativ. Det får meg til å måtte tenke utenfor hva som er "trender" og mer i retning av hva jeg selv synes er fint. Og noen ganger finner man et møblement som er innmari fint, men som trenger en liten håndspåleggelse. Da blir det bare enda mer personlig og fint. Her er en liten bildeserie med noen få av de mange bruktfunnene jeg har hjemme. Jeg forstod i morges at å ta noen kjappe bilder før jeg løp ut av døra ble litt for ambisiøst. Derfor er noen av bildene litt slurvete, og det beklager jeg. Men også ambisiøst fordi jeg har innmari mange bruktfunn hjemme, og jeg rakk ikke rydde. Men jeg må uansett lage flere innlegg for å dekke over disse bruktfunnene, så neste innlegg blir litt finere gjennomført. Jeg lover. Bestemorstolen: Denne fant jeg på brukthandleren ved siden av her for to år siden. Da vi kjøpte stolen var den i en litt annen forfatning enn den er i nå. Den hadde røde plastikktrekk med malingsflekker på, og trappetrinnene var to nedslitte og hullete sponplater. På en hyttetur i Sandefjord brettet jeg og svigers ermene opp og lagde nye stoltrekk av (falskt) semsket skinn fra Stoff&Stil, mens møbelsnekkertante skjærte ut to nye trappetrinn i heltre. Rørene på stolen ble vasket også. Resultatet ble så fint, personlig og mye billigere enn de stolene jeg fant på Finn.no. Å betale 1200,- for en slitt bestemorstol er ikke aktuelt. Totalkostnad for stol og stoff ble under 500,-.

_DSC0589

Stuebordet vårt: Dette bordet fant jeg på samme brukthandler som der jeg kjøpte bestemorstolen. Og med dette bordet, et bilde og noe annet smånips, fikk jeg for en totalsum på 300kr. Bordet og bildene tok jeg under armen og gikk straka vegen hjem. Noen blikk fikk jeg, men når man er ihugga bruktfunnentusiast ser man veldig lett forbi slikt. Når man har gjort et kupp, preller det meste av en. Bordet har hjul, som gjør det veldig lett å flytte når man støvsuger. Og skulle jeg finne et annet stuebord (som akkurat nå er planen siden dette bordet har vist seg å være litt vanskelig, størrelsesmessig, når man har gjester), kan jeg bruke dette som et konsollbord.

_DSC0591

Lenestolene fra Ekornes: Da mine besteforeldre kjøpte seg ny leilighet for en tid tilbake, tømte de huset sitt på nærmere 300 kvadratmeter. Man kan trygt si at et så stort hus var en skattekiste. De hadde to Ekornesstoler i rødbrunt skinn som stod på fars kontor. Disse stolene er ikke de du ser på bildet. For de stolene har de beholdt selv. Men jeg hadde lyst på dem, og jeg slapp aldri helt taket på å skulle ville ha lignende i min egen stue. Så, en dag, etter å ha saumfart Finn.no i lange tider, fant jeg disse to hos en mann som kjøper og selger retro møbler på Tyristrand. Jeg sendte han mail, ba om kontonummer og vippset pengene til han uten å ha møtt han eller sett stolene. Jeg tok en råsjangs fordi jeg virkelig ville ha stolene, og neimen om noen andre skulle få kloa i dem før meg. Og dagen etter suste vi til Tyristrand og hentet dem. Døgnet mellom Vipps og henting bestod av noen meget lange timer. Men så var de mine da. Og nå beundrer jeg dem alltid i et lite sekund når jeg går forbi dem.

_DSC0595

Nattbordet: Dette nattbordet var opprinnelig grønt og stod på et loft på det som opprinnelig var Tønsbergs første kurbad. Huset var bygd på slutten av 1800-tallet og ombygd ganske mye innvendig i ettertid. I leiligheten i første etasje bodde jeg og to venninner (på tre rom som hadde vært behandlingsværelser i sin tid). I andre etasje bodde husvert, og på loftet var det en uendelig mengde med skatter. Skatter som vi kunne forsyne oss villt av. Jeg og Ragnhild var like forkjust i brukte skatter og rotet rundt med hver vår lommelykt på mobilen der oppe. Den gamle trappa vi opprinnelig kunne brukt til å bære ned møblene vi fant, var bygd igjen etter at møblene ble satt opp. Det endte opp med at vi skrudde ned rekkverk og dører for å få ned alt vi fant. Det største og fineste vi fant var et spisebord med en nydelig patina. Bordet beholdt Ragnhild, men vi fant noen fine trekister og tre grønne nattbord. Og disse nattbordene fordelte vi oss imellom. Og jeg tror aldri jeg kan komme til å gi det fra meg, da det minner meg om den fine tiden jeg hadde i Tønsberg med venner jeg fikk for livet. Vennskap kan også dannes gjennom lidenskapen for bruktfunn.

_DSC0597

Spisebordet: Etter å ha lest bloggen til Johanna Bradford i noen år nå, har jeg fått en forkjærlighet for runde spisebord. Men jeg kunne ikke nøye meg med hvilket som helst bord. Dette bordet kjøpte jeg hos en dame i Hokksund etter å ha forelsket meg totalt i det gjennom annonsen. Bordet mangler ileggsplate og rommer derfor foreløpig bare fire stykk istedet for åtte. Så snart må jeg smiske litt med møbelsnekkertante slik at jeg kanskje kan få plass til flere middagsgjester.

_DSC0599

Teakspeilene: Disse speilene fant jeg på en brukthandel drevet av et atføringssenter her i Kongsberg for 2-3 år siden. Glassene er ikke i tipp topp stand, og på grunn av det syntes jeg at 250,- per speil var alt for dyrt. Men det var likevel noe med uttrykket de ga til den daværende leiligheten som gjorde at jeg ikke klarte slippe dem. Nå fungerer ikke speilene egentlig som faktiske speil, men som veggpryd. Håvard ønsker likevel at vi skal bytte ut glassene, så vi får se om det blir noe av en dag. Det er liksom en av de tingene som føles mer som et ork. _DSC0602

Cloettaesken: Slike gamle, små treesker er detaljer som gjør interiøret mer livlig og personlig. Denne har jeg brukt til å oppbevare krydder i de siste to årene. Den skjuler kjedelige etiketter og gjør seg godt i kjøkkenvinduet.

_DSC0605 På kjøkkenveggen: Her finner du litt av hvert. Ausen på bildet har min bestefar lagd i sin tid. Menyene er hentet fra diverse restauranter og stort sett alt porselen på hylla er kjøpt på diverse brukthandlere i nordnorge og her nede på østlandet. På hylla over komfyren har jeg to kaffekanner i porselen jeg har kjøpt på antikkmesse og brukthandel her i byen. _DSC0609 _DSC0797

_DSC0722

Porselenskål med stråmønster: I sommer har jeg hatt porselenbonanza mens jeg har vært hjemme i nordnorge. Denne skåla med stråmønster forelsket jeg meg så hardt i at jeg overbetalte (i følge meg selv) for den. Når jeg ser på den tenker jeg dog ikke på de hundre kronene jeg betalte for den, men heller hvor fornøyd jeg er med kjøpet. _DSC0611 Mors sybord: Dette bordet er en av de møblene jeg faktisk fikk fra huset til besteforeldrene mine ("mor" er mormor, "far" er morfar). De ble reservert med tanke på meg, og det er jeg veldig takknemlig for. Bordet fungerte en god periode som stuebord i tv-stua, helt til vi følte det ble for lite til å romme sushimiddagene våre. Da ble det brukt som konsollbord. Det heter sybord fordi understellet kan dras ut, og fordi det har en skuff som skal romme nål og tråd. Ved siden av å være fint, er det svært praktisk. Og personlig, siden jeg når har noe som har tilhørt mine to favorittpersoner i hele verden. _DSC0613 Mor og fars teakkommode:  Ved siden av sybordet fikk jeg også denne kommoden som stod i kjelleren hos mor og far. Det har nå fått tilhold på soverommet, og ble fraktet sørover i fjor høst sammen med resten av møblene jeg hadde stående i nordnorge. Mot den grønne fargen vi har på veggen ble det ekstra fint med en teakdetalj.

_DSC0623

Stumtjeneren: Da Kaja kom kjørende over fjellene på besøk i våres, var det ikke helt uten arbeid. Jeg hadde nemlig funnet en stumtjener i Sandnes gjennom en finnannonse. Den tryglet jeg pent om hun kunne kjøre å hente før hun tok turen til østlandet. Og snill som hun var, gjorde hun det. Nå har jeg endelig ekstra oppheng i gangen, og jeg skylder Kaja en tjeneste. _DSC0629

Nå ser dere hvor mye bruktfunn kan gjøre for interiøret. Ikke bare estetisk, men personlig. Det skaper også rom for morsomme historier, og morsomme blogginnlegg.