Weekdays

Uka frem til nå har sett slik ut:

_dsc0744 Middager med meg selv. Denne dagen ble det potetomelett med spinat, purreløk, kefir, paprika og.. ja, det jeg fant i skapet.

_dsc0740 Jeg fikk bakeånden over meg og bestemte meg for å bake skillingsboller av surdeig.

_dsc0727

De ble så gode av de fortjener et eget innlegg.

_dsc0724

Det har vært tropedager den siste tiden, med ekstrem luftfuktighet og nattemperatur langt opp graderstokken. Da er det utrolig deilig å lufte dynene om dagen. Noe jeg gjør så ofte jeg får mulighet. Snart er det ikke lenge igjen til vi ikke kan tørke tøyet vårt ute lengre. Hvis denne varmebølgen noen gang forsvinner.

_dsc0550

Og disse dagene hvor jeg tilbringer tiden rundt en mac, søkende etter informasjon til masteravhandlingen min, frustrert fordi dørstokkmila aldri har vært lengre, kommer ikke hverdagsmagien av seg selv. Den må letes frem. Midt opp i alt. I dag kom jeg ikke inn i den gode skrivemodusen før jeg så på datoen. "Oi, 11 dager til deadline". Så kom skrivelysten tilbake. I alle årene hvor jeg har jobbet mot å ikke være en skippertaksperson, har jeg nå innsett at det er den jeg er. Motstanden har opphørt. Jeg gjør mitt beste arbeid under press.

_dsc0829

Men så må jeg jo ut av huset av og til. En prolaps nederst i korsryggen, som kom til for to år siden, er et levende bevis på at det er helsefarlig å sitte for lenge i ro. Og jeg er så glad for at jeg oppdaget dansing som treningsform. Tror aldri ryggen min har vært så fin før. Og Balder sier fort i fra når han har vært for mye i ro. Fire bein trenger tross alt mer mosjon enn to.

_dsc0800

Og man trenger luft for å klarne hodet. Mennesket er ikke skapt for å være i ro over tid. Frisk luft mot kinn og dypt i lungene er den beste medisin for hverdagsstress. Tankene virker straks lettere, blodtrykket blir litt lavere, angsten for å ikke strekke til blir litt mindre, og vi blir noen impulser rikere. Det er jo her ute i det fri vi hører hjemme. Tross alt.

_dsc0798

Også er det jo det lyset da. Det er nå det er på det vakreste. Det varme lyset, som blir enda litt varmere når det lyser gjennom gyldent løv og treffer en fargerik grunn.

_dsc0772

Og da er det godt å kunne komme inn igjen. Lage seg noe godt og spise, så man kan sette seg ned og fortsette arbeidet med et nytt og friskt sinn.

_dsc0760

Fredagsbuketten er fremdeles like fin. Alt man trenger å gjøre er å bytte vann, ha mer næring i vannet, og eventuelt trimme stilken litt hvis den har begynt å bli råtten.

_dsc0756

Nå er det altså tirsdag. Likevel tror hodet mitt at det er torsdag, og at helga skal begynne igjen i morgen. Og jeg tror det skyldes lengselen etter å få min bedre halvdel hjem. For han kommer nemlig tilbake om fire dager. Og det en lengsel jeg kjenner mer og mer på om dagene.