Siste adventhelg: litt nytt, litt hygge, masse jul

Det er siste søndag i advent. Herremin, hvor ble adventstiden av? Nå er det seks dager igjen til julaften og vi er i sluttspurten av den fineste ventetiden på året. Vemodig og fint på samme tid. I år feirer vi jula i nord og derfor har vi tyvstartet på juletrepynting og røkelse hos oss selv. Det er ikke helt det samme å skulle stå opp og dra på jobb når juletreet står oppe, så det kommer nok aldri til å føles riktig å skulle pynte treet før lille julaften. Jeg forbinder juletrepynting med starten på en stille uke. Og jeg må innrømme at jeg har ganske liten forståelse for de som får samme gleden ved å pynte treet i starten av adventstiden. For min del er kosen ved å pynte treet er resultat av en ventetid. "Nå er tiden endelig kommet". _dsc0018

Og på samme tid som jeg alltid gleder meg til jul, så er denne jula spesiell på veldig mange måter. Krigen i Syria, flyktningstrømmingen i Europa som en konsekvens av krigen, rasisme rettet mot fargede jenter og gutter som får være Lucia her i norden.. Jeg klarer ikke la vær å nevne det fordi det gjør meg så fysisk vondt. Hva slags spiral har vi surret oss inn i nå? Ikke kan jeg stanse verden og gi alle barn en varm seng, en varm familie og et varmt hjem. Men jeg kan ta en standpunkt ovenfor raseideologier, populisme og grusomme rasistiske utsagn rettet mot uskyldige barn i det som skal være den mest generøse tiden av året. Og det finnes ikke et eneste argument som kan overbevise meg om at hudfarge og etnisitet skal gjøre det akseptabelt å undergrave et annet menneskes verdi. Kulturelle uenigheter og ulikheter kan diskuteres på en saklig måte uten at det handler om rasisme. Og spør du meg, går integreringen i Norge (og resten av den vestlige verden) skeis fordi vi har ledere som forfekter et budskap om at "vi" er bedre enn "dem". Og det er noe jeg skal motsette meg enda hardere i det nye året. Dette mener jeg veldig sterkt at hører fortiden til. Husk at alle store konflikter starter med holdninger. Det vil si at VI faktisk HAR makten til å gjøre en forskjell og snu denne utviklingen. Og det gjør vi ved å omfavne de som er annerledes enn oss selv, prøver å sette oss inn i hvorfor vi er ulike, lære om og lære av hverandre, stiller rimelige krav (vi kan stille krav uten å spre hat), som gjør at vi kan leve i en naturlig symbiose der vi ikke frykter at vi utsletter oss selv. Og det handler ikke om naivitet, men sunn fornuft og medmenneskelighet. Ikke minst kjærlighet. Og jeg ville ikke levd i et Norge der ikke mennesker fra alle verdens hjørner er velkomne. Til dere som har kommet hit langveisfra av ulike grunner: takk for at dere beriker vårt kalde land med varme. Og god jul <3 

_dsc0023

Hjemme hos oss er det en mindre person å kjøpe julegave til. Det blir en tom stol, en tom tallerken, et mindre glass å fylle..  Og det er veldig rart og veldig sårt.

_dsc0028

Men jula skal bli fin. Vi har alle innstilt oss på det. For vi vet at det er det han ville ønsket. Han ville ønsket at vi kose oss, spise julemat og tenkte på han. Ikke spare på hyggen. Og jeg tror nok, at på et eller annet vis, så er han der og forteller oss tørre vitser. De siste dagene har jeg reflektert over sorgen og hørt mye på Times Like Theese, av Foo Fighters. Og ja, tenkt på pappa.. Og alt han stod for.

_dsc0034

I går sendte jeg julegaver til mine eldre søsken, svigersøsken, nevøer og niese. Som alltid er det mer hygge å gi enn å få. Hadde jeg hatt mer midler skulle jeg gitt til så veldig mange flere!

_dsc0046

Nå er det også veldig lenge siden vi har dekt bord og hatt en lang helgefrokost sammen. Bare vi to og radioen. Den siste tiden har krevd veldig mye tid fra oss begge. Helgene har gått til julebord og reising, mens ukedagene har stort sett gått i lange arbeidsdager for oss begge. Og i går tok vi grep.

_dsc0051

Helgebuketten har også kommet i hus. Ja, for den har også gått meg hus forbi den siste tiden. Amaryllis, tulipan, bjørkekvister og eucalyptus. Amaryllisen er en av de vakreste blomstene jeg vet om. Særlig når den springer ut.

_dsc0052

Jeg elsker disse stundene. Jeg elsker den lange morgenen. Jeg må også ha den i ukedagene. Og helst står jeg opp to timer før jeg skal på jobb for å starte dagen mykt. Det er dusj, kaffe og mat. Jeg nyter det sålenge jeg kan.

_dsc0061

I vårt lille funkishus er det ikke mye som minner om gammel nyromantikk. Men kombinasjonen av William Morris, Ton, speilet fra brukten og juletreet i den gamle trekassa, gir meg en vag følelse av å bo i et gammelt trehus likevel.

_dsc0067

Kanskje en dag..

_dsc0072

I mellomtiden koser jeg meg her, og prøver å personliggjøre det lille huset vi bor i. Og nå som vi endelig begynner å føle på at "det er her vi skal bo..", så synes jeg nesten det er litt trist at det ikke er her vi skal feire julaften. Bare for å kjenne på hvordan det er. Et hjem er virkelig et hjem når du har feiret julehøytiden der. Eller er det bare jeg som tenker slik?

_dsc0082

På Stortorvet Blomster i Oslo kjøpte jeg misteltein som nå har blitt hengt opp på bjelken mellom stue og spisestue. Jeg håper den genererer mange kyss i løpet av juletiden. Hos alle som stikker innom. Et lite løft av julens kjærlighetsbudskap.

_dsc0088

Og mens jeg tok bildet tittet sola innom og skapte et herlig skyggespill på veggen. Det måtte jo selvfølgelig være med.

_dsc0093

Litt nytt har kommet inn i huset den siste tiden. Eller nytt og nytt.. Jeg kjøper jo sjeldent nye ting. Kommoden jeg arvet fra besteforeldrene mine måtte flyttes ut av soverommet fordi vi har byttet ut den gamle senga vår til en større seng. Da fikk kommoden komme opp i stua, der jeg synes den gjorde seg riktig godt.

_dsc0097

Her står kongerøkelsen og fyller huset med deilige dufter. (Beklager for øvrig ledningene som var helt umulig å skjule)

_dsc0101

Et nytt bruktfunn har kommet i hus. En stol jeg oppdaget på brukthandelen for en måneds tid siden og ikke har klart å glemme. Den har noen løse bånd som må festes med lim, men ellers i perfekt stand. Ikke fikk vi plass til den i bilen, så jeg måtte bære den hjem. Igjen: alt man gjør for et kupp. Og jeg som gikk langs E134 med en stol under armen fikk sikkert noen rare blikk. Og det synes jeg er HELT i orden!

_dsc0107

_dsc0115

_dsc0118

Siste adventssøndag blir feiret med middag hos svigers. Stressfritt, rolig og trygt. En luksus ikke alle kan påberope seg i dag. Så husk å vær litt bevisst på hvor godt du egentlig har det, og strekk ut en ekstra hånd når du kan.

God søndag!