A magnolia

I juleferien, da vi var hjemme i nord, ble vi begge noe preget av mørketiden. En av grunnene til at jeg ville flytte sørover var nettopp fordi jeg reagerer sterkt på så få timer med lys i døgnet. En av tingene som gjorde meg så glad var da jeg oppdaget at magnoliaen hadde kommet i butikk. For meg ble det det sikreste tegnet på at vi nå beveger oss mot lysere tider.

English: During the holidays in North Norway, we both felt somewhat tired due to the long, dark hours. And one of the reasons why I left the north was because I found it difficult to cope with the dark winter time, without any sun. And that's why I was so incredible happy to see the first branches with Magnolia in the flower shop. For me, it was the first sign of a lighter and brighter time of the year. 

_DSC2311.jpg

Jeg blomstrer om våren. Og det fineste i livet finnes der knoppene springer ut fra greiner, asfalt og grus. Ikke bare symboliserer våren en ny start, men den symboliserer nytt liv. 

I blossom during springtime. And the most beautiful things in life can be found where everything starts over again. Not only symbolizes spring a fresh start, but it symbolizes new life.

I dag rimer det på alt utenfor døra. Våren er fremdeles et stykke unna. Det er en god stund jeg kan bruke den tynne kåpa jeg kjøpte meg for noen uker siden. Og det er noen lange uker til isen har smeltet og jeg kan kle på meg joggeskoene for å løpe i marka. Men jeg klamrer meg til vinterlyset, til varmen fra peisen, til de knitrende tulipanene og det faktumet at dagene blir bittelitt lysere for hver dag som går. 

It's still winter outside, and springtime still isn't unveiling itself for a while. There's still a few, long weeks left until I can get my running shoes on. I can't wait to go running in the woods. But until then I am clinging to the winter light, the warmth of the fireplace, the crackling tulips and the fact that the hours are getting a little longer every day. 

 

Jeg elsker forhåpningene ved denne tiden. Hva kommer til å skje dette året? Hvor tar skjebnen meg? Hva vil jeg huske best fra dette året, om et år? Hvordan blir bryllupet vårt? Og klarer jeg å levere masteroppgaven min til nominert tid? Hva blir lærdommen?

Jeg vet bare dette: Frem til da skal jeg følge møysommelig med på magnoliaknoppene og skape en tid vi kan se tilbake på med varme smil. 

I love the expectations this time of the year brings. What's going to happen this year? Where does fate take me? What will I remember best from this year, in a year? What will our wedding be like? And am I going to be able to deliver my thesis to nominated time? What will the lessons from this year be?

I just know this: Until then I will follow painstakingly with the magnolia buds and create a time for ourselves in wich we can look back on and smile at.