A Beautiful Living

A mother of two, wife, historian, and communicator. I write about and am passionate about real, authentic life. Like any ordinary person trying to find meaning in everything. In a restless world where we need love, community, and connection more than ever before, I want to share about what is closest to my heart; the many nuances of motherhood. And the experience of becoming and being a mother.

I want to write about being human, and having human experiences in this time we live in. I live in Norway, in an old farmhouse from 1870, with our two children. I crave a slower life, and peacefulness. I crave being at peace, working towards a life where acceptance and love is the norm, where we can build a better world bit for bit. I fully believe that the world needs maternal love to be more peaceful and better. To get there, we need to start loving our planet and each other more.

I want to normalize experiencing the ups and downs of life, and humanize what has previously been taboo. Since my first blog in 2009, I have tried to put into words what is difficult and elusive to understand. The invisible processes that we feel, but that language does not fully capture. Motherhood is a patchwork of such processes. But so is life.

On my blog you will find reflections on my life, and my attempt to find meaning in everything. Life can be really hard. But it can also be beautiful.

I hope you’ll find it inspiring.

Sunday Mode: Pictures from this week

Denne uka har gått rasende fort. Jeg har skrevet på masteravhandlingen hver dag, men likevel ikke fått produsert så mye stoff som jeg ønsket. Og det er merkelig hvor interessant alt annet blir når man egentlig bør jobbe med skole. På torsdag skulle jeg skrive hele dagen, men endte med å legge alle bryllupsinvitasjoner i konvolutter, vasket hele huset, vasket klær, omorganiserte det lille gjesterommet, gikk en lang tur med Balder og gjorde yoga. 

This week has gone by so fast. I did almost everything but write on my thesis. 

I forhold til bryllupet vårt har vi valgt denne løsningen på invtiasjonene (for å gjøre det enkelt for oss selv å sortere): en type invitasjon til gjestene som kommer til middag, og en annen type invitasjon til gjestene som er invitert til fest. De sorte er til middag, og de hvite er til festen.

I've tried to finish up our wedding invitations. We decided on sorting out the invitations that are meant for our dinner guests, and the guests to our party. The black ones are for the dinner, and the white ones are ment for the party guests. 

_DSC2377.jpg

Det vanskeligste med bryllupsplanleggingen er faktisk invitasjoner og hvem som kommer til hvilken del av feiringen. Det er nytt for meg at roller og bordplassering i bryllupet blir en slags målestokk for hva gjestene betyr for meg. Noe som ikke har rot i virkeligheten. Hvem som blir satt til hvilken del av dagen vil jeg heller si er heller en målestokk for budsjettet vårt. Da jeg var hos skredderen og tok mål for kjolen min, sa hun at dette var et dilemma enhver brud snakket om i salongen hennes. Selv de rikeste med enorme budsjett og gjestelister(!). Hun hadde gjort seg selv veldig streng på at hvis noen av gjestene klager på at de blir invitert til "bare" fest, blir de tatt av gjestelista. Jeg forstod henne så godt, men det har jeg ikke hjerte til å gjøre selv. Men det kan være noe å tenke på til både vordende brudepar og inviterte. Det er brudeparets dag, og det et privilegium å bli invitert. Punktum.

Mens jeg satt og skrev på konvoluttene ble lyset helt fantastisk. 

My tailor told me that every bride she has in her salon, talks about guests complaining on being invited "just to the party" and not to the dinner. Almost as they feel that being a party guest means that you mean less to the bride and groom. And being invited to dinner means that you're like this "VIP" person. She told me that I should take the complaining guests out of the guest list, as she feels they are being rude to us as a couple. But I dont have the heart to do that. But this should be something to think about to all coming grooms- and brides, and GUESTS. It's a privilege to be invited. Period. 

As I was working on the invitations, the january light became SO wonderful. 

Jeg får vårfølelsen så tidlig på året her nede. Og det trenger jeg sårt. Den siste tiden har jeg og H tatt solarium 1-2 gang i uka for å kickstarte d-vitaminproduksjonen. Jeg er utrolig forsiktig med solarium, men nå var jeg litt der at "fader heller, nå trenger jeg litt energi!" Det skulle jeg gjort for lenge siden, for det gjorde underverker for både kropp og sinn. 

En liten brun hund hadde funnet veien til sofaen og sov så fint så fint i den varme sola.

I get this wonderful spring feeling so early when the sun comes out like this. Our dog found his way to the sofa, and enjoyed the sun while sleeping.

I disse dagene har også alle knoppene på Magnoliagreinen rukket å blomstre. Syns den blomstrer så kort.

The Magnolia has blossomed. It's a shame that it doesn't last so long. It's so beautiful.

Fredagsbuketten kom også tidsnok i hus. For tiden er det knitrende tulipaner som gir lys, varme og farger til en kald årstid. Det er så godt at små gleder som disse kan være så store. 

My friday bouquet these days are a simple, tulip bouquet. The colours brings warmth to the cold winter period we're in. 

I går (lørdag) hadde jeg avtalt å reise til Mjøndalen med en venninne for å trene CrossFit. Noe vi hadde avtalt i lang, lang tid, men som aldri hadde passet for meg. Og i løpet av natta klarte jeg å bli skikkelig syk, så jeg måtte avlyse halv seks om morgenen etter å ikke ha fått sove et lite minutt en gang. Jeg har fremdeles ikke rukket å bli ordentlig frisk, så jeg håper jeg blir bedre veldig raskt. En student har ikke tid til å være syk. 

Men i dag bestemte jeg meg for å dekke til frokostbord. Dette var første helgefrokosten vi har inntatt sammen ved kjøkkenbordet. Kanskje på tide å ta seg tid til dette igjen? 

I got sick last night, so I couldn't work out with my friend as I planned. I still haven't recovered as much as I hoped to do, but today I needed to eat a real breakfast with Håvard. Our first, real breakfast at the kitchen table this year. Maybe we need to this every weekend from now on?
 

I dag snør det her. Kanskje vi omsider (snart) får litt skiføre? Jeg har nemlig bestilt meg ski, og skulle så gjerne hatt muligheten til å teste løypene snart. Hvis det i det hele tatt finnes løyper å teste i nærheten. Men for nå er det kaffe og radio som teller. Jeg ønsker deg en deilig søndag videre. Nyt dagen. 

It's snowing here today. Im hoping to get enough snow to go skiing soon. But for now it's coffee and radio that's taking up the day. I wish you a lovely sunday! 

<a href="https://www.bloglovin.com/blog/18451019/?claim=6u424mmq95n">Follow my blog with Bloglovin</a>

Things to look forward too

A quiet tuesday afternoon