Our wedding pt.3: Getting ready for church

I've already written two posts about our wedding. One post is about the preparations, wile one is about the gathering of our family and friends the evening before. You can read them here and here

Etter at vi hadde ligget tre jenter i en dobbelseng den natta, med knapt fem timer søvn, stod vi opp med smale øyne og dusjet og spiste en lang hotellfrokost. Nervene var foreløpig ikkeeksisterende, noe som jeg følte var veldig rart. Og der, blant hotellgjestene, og deriblant noen av mine egne gjester, satt jeg og spiste frokost i kimonoen min med håret i håndkledet og sokker i sandalene (den typen med reim mellom tærne. Sjarmerende). Angeline, den ene forloveren min, delte erfaringer og tanker fra sitt eget bryllup. Jeg tror det hjalp veldig med hensyn til det å skulle beholde roen gjennom alle inntrykkene jeg skulle få. Klokken 9 skulle vi være på salongen, så vi ble hentet av H sin barndomskamerat og kjørt til Hårakutten. Der møtte vi min faste frisør i finkjole med Prosecco og jordbær. Men også den fantastiske fotografen min. Ja, jeg sier "min fotograf" nå. For hun har både tatt forlovelsesbilder, lagd bloggen min, passet Balder på pensjonatet sitt og vært med oss hele bryllupsdagen. Så jeg føler vel litt eierskap til Maria på dette tidspunktet. 

//After me and my maids of honours slept in the same bed that night with very little space, we got up for showers and breakfast at the hotel. In between all the guests in the hotel restaurant (and some of my own guests), I sat there in my kimono and a towel on my head with my socks in the sandals (that kind of Birkenstocks with the shoelace between my toes). It was quite charming, I have to say. We got picked up by H's best friend and was driven to the salon where my hair dresser was waiting in her pretty dress with Prosecco and strawberries. And then my wonderful photographer joined us.//

Jeg bestemte meg rimelig tidlig for at jeg ikke ønsket å ha oppsatt hår og heller ingen stor kjole. Og jeg ville spille på bohemfølelsen fullt ut, for det ikke var noe annet som føltes riktig. Gjennom det siste året med planlegging hadde jeg hørt mange si at de ønsket å føle seg som en prinsesse, mens jeg i all hovedsak bare ønsket å føle meg fri. Og det innebar å ikke holde tilbake på noen av de elementene som gjorde at jeg følte meg som meg. Og da ble nøkkelordet: blomster. Jeg hadde barndomsårene mine i minnet. Og jeg tenkte mye på den sommeren jeg vandret gjennom blomsterengen utenfor huset til oldemor i Lofoten og plukket mer blomster enn det var vaser nok til i huset. Og jeg tenkte mye på den frihetsfølelsen som kommer med å ha kontakt med bakken under fotsålen. Alle somrene jeg hadde løpt og slått hjul i engene på hytta vår, og hvordan jeg elsker å lage kranser av løvetann. Og hvordan mormoren min alltid luker i et blomsterbed, steller med rosene sine og at mamma alltid potter om noen blomster som skal fylle hyttetomta vår gjennom sommerhalvåret. Jeg tenker også på hvordan jeg sjelden kan gå forbi en Syrin uten å plukke, og hvordan ville blomster er det vakreste jeg vet. På den lykkeligste dagen i livet skal man føle seg som seg selv. Og disse naturelementene er en stor del av den jeg er.  

//It was extremely important for me that I felt like myself on my wedding day. I did not want to follow trends, but I felt like going nuts on the bohemian front was the most natural choice. Because that's how I feel as a person. And I didn't want to feel like a princess, I wanted to feel free. So my dress was simple and my hair was loose. And the key word for feeling free is being myself. And that required ALOT of flowers, since flowers has been a big part of my upbringings. My grandmother has flowers as a hobby, and my mother is always filling our cabin lot with flowers during summer. And I, well, I can't go pass a flower field or a lilac tree without picking any. Of course that was gonna show on our wedding day. //

Forlover Angeline beskriver dagen slik: 

"Jeg ankom Kongsberg dagen før bryllupet med kun gode følelser, det eneste jeg kjente litt på var nervene for å holde tale under middagen. Men bortsett fra det gledet jeg meg bare – jeg gledet meg på deres vegne, fordi jeg viste hva slags inntrykk og følelser en så stor dag medbringer. Jeg gledet meg over at Julianne skulle få oppleve noe så spesielt, rart og fantastisk, og jeg gledet meg rett å slett til å få tilbringe litt tid sammen med Julianne igjen. Derfor satt jeg så stor pris på dagen før bryllupet, der Julianne, Sahra og jeg overnattet sammen på bruidesuiten – de få timene vi hadde sammen rundt bordet før vi måtte legge oss til å sove tror jeg var viktig for oss alle, å sitte sammen med latter og prat mens vi viste hvor viktig morgendagen var. Timene før vielsen på den store dagen var som dratt ut fra en bok om hvordan en bryllupsmorgen bør være. Vi spiste frokost i morgenkåpe, tøfler og håndduk på hodet. På salongen fikk vi champagne og hver sin plass.  Hele settingen var perfekt og jeg husker at jeg tenkte tilbake på mitt eget bryllup, og dermed visste jeg hva slags følelser Julianne mest sannsynlig satt med akkurat der og da; nerver, kvalme, en berg og dalbane med panikk og glede blandet sammen. For ikke å snakke om alle spørsmålene: «Har jeg husket å..» Og «Enn hvis?». Jeg tenkte på den merkelige følelsen Julianne kom til å sitte med på kvelden når alt er over; en miks av det å være både trist og glad for at dagen er gjennomført.

Men mest av alt tenkte jeg på at jeg gledet meg til å se at hver enkelt ting kom til å gå akkurat slik det skulle (og dermed kunne si til Julianne: Told you so!"

Kjolen min er en håndlagd blondekjole fra Gaggu Vintage, lagd av Natasha Borgli. Underkjolen er en elfebenshvit silkekjole, og blondene håndlagd på en gammel familiebedrift i England. Kjolen blir ikke produsert lengre, og har bare blitt sydd i seks utgaver. Men min fikk innlagt ekstra slep og bånd rundt midjen, og er derfor unik. Noe jeg synes er veldig fint og er litt stolt over, for jeg ønsket å ha et så personlig kjolevalg som mulig. Kimonoen min ble kjøpt på salg hos Ellos i vår, mens sandalene og clutchen er fra Accessorize. Under kjolen hadde jeg en bestemortruse som strakk seg helt opp til puppene. Men vet du hva det beste med hele kjolevalget var? Jeg slapp å bruke bh! Hvis ikke det gir frihetsfølelse så vet ikke jeg!

//My dress was a handmade lace dress from Gaggu Vintage, made by Natasha Borgli. It was love at first sight and by first fitting. I also chose to wear flat sandals instead of heals. My kimono was bought on sale at Ellos, and my sandals and clutch is bought at Accessorize. The best part of my dress was that i didn't have to wear a bra!! // 

Og til og med her følte jeg ingen nerver. Men det var en veldig surrealistisk følelse. Det nærmeste jeg kan sammenligne denne følelsen med er å bli konfirmert. Bare ti ganger sterkere. 

//Even here, I haven't started to feel the nerves yet. But it was a very surreal feeling to actually BE the bride!//

Nede hos svigers, slet min kommende mann med sløyfa si. Det skal sies at dette var første gangen han knøt sløyfe selv, og slik fotografen vår beskrev det så var det ganske stressende at de ikke klarte å knyte den med en gang. Takk Gud for YouTube! For når de så en video av en 12 åring som knøt sløyfa selv, uten hjelp fra voksne, var det nok motivasjonen de trengte for å klare det i tide. Og det fortjente en high five!

//Down at my in-laws house, my husband-to-be was struggling with his bow tie. As far as our photographer told me, it was quite stressful down there and they were starting to get afraid they wouldn't make it on time. But when they found a video on YouTube of a 12 year old who knew how to make his own bow tie without help from a grown up, I guess they got motivated. And when they made it, it called for a high five!//

Min niese var med oss til salongen, og jeg følte det var en fin måte å skape minner på med bare oss jentene. Spesielt siden hun hadde reist med resten av familien hele veien fra Nord-Norge. Hun var en av mine brudepiker, og lillebroren hennes var en av H sine brudesvenner.

//I had my niece with me at the salon. I felt it was a nice bonding experience with just us girls. Especially since she had traveled all the way from north Norway with my sister and the rest of the family. She was also one of my brides maids. Her little brother was also one of H's grooms men.// 

Jeg hadde opprinnelig planer om å ha slør, men jeg skiftet mening om dette i løpet av året som gikk. I stedet gikk jeg for å ha silkebånd i kransen og buketten, som jeg følte var mer riktig for resten av antrekket. Den fantastiske kransen og buketten ble lagd av Eldrid på Nufseriet her i Kongsberg. Det som er så fint er at Eldrid er en god venn av meg og H, så det var lett å formidle hva jeg ønsket og så for meg. Og jeg ville ha en eksplosjon av blomster, og hun tok dette på strak arm. I tillegg til det fargespillet jeg så for meg i blomstene, hadde hun plukket med seg blomster fra egen hage som et ekstra supplement i buketten. Eldrid vinner stadig kåringer på landsbasis for sin fantastiske kunnskap og utenomjordiske evner til å binde blomster, så jeg vil varmt anbefale henne og butikken til alle som skal gifte seg i løpet av det neste året. 

Jeg hadde også tenkt til å skrive om vielsen, men dette ble så langt at jeg tror jeg må dele det opp i enda et innlegg. 

//I originally wanted to have a veil, but I reconsidered this during the past year. So instead I went for a flower explosion in my bouquet and wreath. And I wanted silk ties as a replacement for the veil. I felt right for the look I was going for. And I also had planned to write about the service, but this post became so long that I think I have to dedicate a post to the wedding service alone.//