_DSC6161.jpg

Jeg elsker alt som er ekte og autentisk. Jeg finner inspirasjon i det stille, det sakte, i menneskers tanker og i det som gjør livet helt. Jeg har en forkjærlighet for de enkle gledene i livet. Den varme kaffekoppen om morgenen, blomster i håret og bare fotsåler mot gresset. Det naturlige ligger meg tett om brystet. 

Her inne vil jeg skrive om Slow Living og alt det innebærer. 

Legg gjerne igjen en kommentar. Det hadde vært så fint å vite hvem du er. 

Varme klemmer fra Julianne. 

My slow morning

Jeg begynte dagen med å gå tur med Balder. I natt har snøen virkelig lavet ned, og vi våknet opp til et vinterparadis. 

_DSC0010.jpg

Det er virkelig vanskelig å holde julestemningen tilbake når jeg vet at det er advent neste helg, og ser hvor hvitt det plutselig har blitt utenfor. Balder er særlig fornøyd med snøen og ruller så ofte han kan (og jeg synes det er maks irriterende fordi jeg må surre han både en og to ganger ut av båndet).

Det at snøen ligger så fint på bakken nå gjør forresten at jeg får betraktelig bedre samvittighet for å ha satt utendørsbelysning i trærne i hagen LITT tidligere enn vanlig, i år. 

Inne har jeg også sneket inn litt juleduft. Sviblene er i ferd med å vokse seg store nok til at de slår ut i blomst. Og noe av det første jeg kjente da jeg stod opp og gikk opp i andreetasjen i dag var lukta av svibler. En ubeskrivelig, perfekt juleduft. I år er for øvrig første gangen jeg har en rosa julestjerne i hus. Er den ikke fin? 

I dag pakker vi bagen, for i morgen tidlig reiser jeg, H og mine svigerforeldre til Narvik for å besøke mamma. Jeg gleder meg noe helt forferdelig til å komme hjem til mørketiden. Jeg har bodd på Østlandet i ti år og blir ikke helt vant til desember måned med sol. Julefølelsen kommer ikke før dagslyset har forsvunnet og alle de små, tusen lys har blitt tent. 

_DSC0059.jpg

Jeg har pakket enkelt for anledningen og kjører en helt enkel base med jeans og to hvite trøyer som jeg kan kombinere med ulike kimonoer. Til lørdagens middag har jeg pakket med en maxikjole. Med årene har jeg blitt kjolejente, og det hadde jeg ikke trodd på hvis du fortalte meg det for ti år siden. Det er dessuten helt fantastisk å bare reise med håndbagasje! Jeg reiste med håndbagasje for første gang i høst, noe som var en ny opplevelse for en som tidligere har reist til Nord-Norge med overvekt. På bare en langhelg. Kremt. 

_DSC0062.jpg

Gårsdagens klagefrie dag gikk kjempefint forresten. Helt til vi så mandagens episode av Farmen. Da klarte jeg ikke holde tankene mine for meg selv lengre. Jeg ser ikke underholdning å bryte ned enkeltpersoner til det punktet hvor man sitter med fysiske skader etter kamper, er kraftig mentalt nedbrutt og fremdeles fortsetter utpsyking etter det er ferdig. I tillegg fortsetter den uendelige baksnakkingen etter vedkommende er ute av programmet. Det å rotte seg sammen som gruppe mot én person er en type holdning og væremåte vi formidler videre til barn og unge. Og det her er grunnen til at jeg lar meg overdrevent rive med: Hvis vi vil ha en stopp på mobbing må det starte med oss voksne. Så lenge jeg ser denne opptredenen blant voksne mennesker vet jeg at det vil fortsette blant barn. Hvordan kan vi løse den problematikken når vi selv ikke vet hvordan å te oss mot andre? Kvalmt. Jeg blir provosert hver bidige gang jeg ser slik oppførsel blant de som skal være forbilder for unge. Reality eller ei.

Sånn. Det var dagens klage fra meg.

_DSC0068.jpg

I dag skal jeg pakke, rydde, vaske og levere fra meg Balder på et dyrepensjonat for helga. Det er meldt storm i morgen, og jeg håper ikke det går utover flyturen vår. 

Ha en kjempefin dag!

Et lys i mørketiden: Narvik

Slow challenge dag 4: Ikke klag en hel dag