Myk start på uka, og en 30 dagers utfordring

På fredag gikk fristen ut for å levere masteravhandlingen. Jeg leverte den to dager før fristen gikk ut, og hele uka var jeg i en skrivekoma. I helga har jeg feiret med god mat og Melissa Horn-konsert sammen med sjelevennen min og prøvd å roe ned stressnivået i kroppen. Å levere en master er stort, men for meg er det litt ekstra stort. De siste to årene jeg har gått på programmet har vi flyttet i nytt hus, brått mistet pappaen min, sørget, blitt forlovet, planlagt bryllup, gjennomført bryllup og alt som følger med. Det var aldri noen selvfølge at jeg skulle klare å gjennomføre dette, men nå sitter jeg her med et ferdig produkt som mest sannsynlig ikke er det beste arbeidet som har blitt gjort. Men det har blitt gjort, og nå er jeg ferdig. Det er en enorm mestringsfølelse. En milepæl. Og nå begynner livet litt på nytt. Det er spennende og veldig skummelt.

_DSC9823.jpg

I desember skal jeg forsvare avhandlingen. Frem til da skal jeg ta det med ro, lete etter jobb og håpe at mulighetene dukker opp. I mellomtiden er dagene preget av en mye større ro enn det jeg har hatt på lang, lang tid. Det å stå opp om morgenen, få med seg den lange starten på dagen og nyte kaffekoppen for meg selv i novembersola har en nærmest poetisk klang over seg. Etter at Indiska sluttet å selge kaffen jeg har vært så trofast mot så lenge, har jeg prøvd å produsere min egen vri.

_DSC9826.jpg

Hele kardemommekjerner blir kastet sammen med kaffebønnene i kverna. På den måten får jeg den runde kardemommesmaken jeg forbinder med denne kalde årstiden. Det minner meg om den tiden jeg besøkte Håvard i Kongsberg og vi startet søndagsmorgenen med nytraktet kardemommekaffe. Nyforelsket krøp vi opp i sofaen med hver vår kopp mens jeg varmet tærne mine under ullpleddet. Alt var spennende og nytt. Det er så rart at den tiden er forbi. 

_DSC9868.jpg

Jeg er så betenkt for tiden. Så grublende og funderende. Jeg hører på Pearl Jam mens jeg funderer på det som har vært og det som skal komme. Jeg har alltid visst at jeg skulle bli ferdig med universitetet, men nå som tiden har kommet står jeg plutselig på ukjent grunn. Hva nå?
Jeg har alltid hatt lyst til å utvikle meg mer kreativt. Men hvor skal jeg gå? Hva skal jeg gjøre? Er dette rette tiden for å gjøre det? Jeg skal ikke lyve. Jeg blir også redd. 

_DSC9880.jpg

I dag har det vært lettere å ta bilder enn å skrive. Jeg merker at ordene sitter fast. Det har de gjort lenge. Jeg sliter med denne bloggen. Finner ikke helt ut av min identitet. Jeg vil ikke skrive om interiør, og jeg vil ikke style virkeligheten min. Jeg vil skrive om det som betyr noe. Det nære, det autentiske, det virkelige, det vonde og det gode. Det ærlige. 

_DSC9883.jpg

Det er så mange uberørte områder i dette livet som jeg vil skrive om. Jeg er ikke ærlig nok, eller modig nok. Jeg vil dele mer. Vise mer av dette livet. Jeg begynner å bli mer komfortabel og flinkere til å orientere meg selv i denne tilstanden som høysensitiv. Den tillater meg å sette pris på det vakre og samtidig finne det vakre i det vonde. Jeg ønsker å skrive mer om det på min egen måte. Samtidig vil jeg utfordre meg selv til å stå mer foran kamera enn bak det. Rett og slett fordi jeg synes det er så vanskelig. Og når tankene blir vanskelig å sortere ut gjør jeg andre ting for å distrahere meg. Av erfaring vet jeg at det får ting til å løsne. 

_DSC9889.jpg

Jeg gjør ting som å lufte dyner og puter.. 

_DSC9870.jpg

Jeg sniker inn listeskriving. For der kan jeg holde orden på ting. Og jeg husker alltid på å få inn noen kjøttfrie dager hver uke. 

_DSC9916.jpg

Jeg gjør forandringer i hjemmet med gjenstander vi allerede eier. Denne veggen har jeg planlagt siden vi flyttet inn. Nå er den full av familiebilder. Bilder av sånt som min bestefar som var maskinist på den norske handelsflåten under andre verdenskrig. Hs slektinger som tok del i den første verdenskrigen, eller bryllupsbildene til besteforeldrene våre og vårt eget bryllupsbilde. 

_DSC9911.jpg

Også prøver jeg å finne steder der jeg kan henge opp saker som plutselig ikke har noe sted å henge. 

_DSC9909.jpg

Jeg har bestemt meg for å følge en 30 dagers slow living-utfordring som er ment til å forenkle hverdagen og livet. 

  1. Være offline et døgn
  2. Mediter i femten minutter
  3. Declutter mitt digitale liv
  4. Ikke klag en hel dag
  5. Kartlegg tre til seks hovedprioriteringer i livet
  6. Følg et morgenrituale
  7. Organiser leselisten din (hvor som helst)
  8. Lær deg å sette pris på være alene
  9. Reduser antall skjønnshetsartikler du eier
  10. Ingen e-mails eller sosiale medier før lunsj
  11. Evaluer forpliktelsene dine
  12. Definer målene for det kommende året
  13. Rydd ut av skapet ditt
  14. Ta første steg mot det lære deg en ny egenskap
  15. Undersøk dine daglige vaner
  16. Ikke kjøp noe på 24 timer
  17. Praktiser single-tasking
  18. Unfollow og unfriend
  19. Gå en tur og praktiser mindfulness
  20. Ingen TV hele dagen. Les istedet
  21. Skriv en journal i 20 minutter
  22. Lag en avslappende kveldsrutine
  23. Gå uten sminke
  24. Praktiser takknemlighet
  25. La hele dagen være uplanlagt
  26. Identifiser det som trigger stress i livet ditt
  27. Rydd i roteskuffen din
  28. Gi slipp på et mål
  29. Slå av dine notifications
  30. Evaluer dine siste fem kjøp

Første utfordring er å være frakoblet i et døgn. Så frem til i morgen ettermiddag skal jeg ikke logge meg på sosiale medier. Hver dag de kommende 30 dagene skal jeg utfordre meg med noe nytt. Ønsk meg lykke til!