_DSC6161.jpg

Jeg elsker alt som er ekte og autentisk. Jeg finner inspirasjon i det stille, det sakte, i menneskers tanker og i det som gjør livet helt. Jeg har en forkjærlighet for de enkle gledene i livet. Den varme kaffekoppen om morgenen, blomster i håret og bare fotsåler mot gresset. Det naturlige ligger meg tett om brystet. 

Her inne vil jeg skrive om Slow Living og alt det innebærer. 

Legg gjerne igjen en kommentar. Det hadde vært så fint å vite hvem du er. 

Varme klemmer fra Julianne. 

Julegran, sveler og et mikrobakeri

I går kom mamma ned. Vond av vane har vi begge en utrolig lei evne til å stresse. Men for å unngå dette har jeg lagt en plan for dagene frem mot jul slik at vi kan gjøre unna forberedelsene uten at det krever store mengder energi. Et av punktene var å få unna det største julematinnkjøpet før det verste rushet setter inn (hva er greia med at alle venter med å handle til jul i siste liten?), og det andre punktet var å kjøpe resten i dag. Samtidig skulle vi kjøpe juletre. Jeg er ikke flink nok til å stresse ned i førjulstiden, men denne gangen har jeg blitt litt flinkere. Man kommer så langt med en plan. I kveld har vi planlagt å koke julesylte, lage en porsjon seige karameller, lukte på kongerøkelse og ha det stille. 

_DSC1608.jpg

Jeg hadde allerede bestemt meg for at årets juletre skulle kjøpes på Vinsvold gård i Mjøndalen, hvor man både kan kjøpe et ferdighugd tre, eller hugge sitt eget. På denne gården bor familien i en fantastisk sveitservilla og serverer julekundene sine solbærtoddy og nystekte sveler i skjulet (som gir meg skikkelig Jul i Skomakergata-assosiasjoner). Akk, for en sjarm. Det varmer julehjertet mitt. 

Det var nydelig rim på alle trærne, som la seg som et slør over landskapet... 

Etter vi hadde funnet treet vi ville ha og gikk inn i skjulet for å betale hos disse hyggelige menneskene, ble vi invitert på sveler (som var sprø i kantene og myk inni), kaffe og toddy. Det var nisser og lys overalt, og vi lot juleroen bre seg over oss mens vi satt og småpratet sammen med de andre kundene som slo seg ned. Ingen kjente hverandre helt egentlig, og det var så fint fordi det minte meg om Nord-Norge. Der vi slår av en prat med hvem som helst... Kanskje forteller en liten vits eller slarver om vær og vind. Det gjør meg så varm. 

Vi var veldig fornøyde med juletreet vi fant. I tillegg kjøpte vi kålrot til romjulsmaten (for gården dyrker egentlig kålrot til vanlig), og lokal honning.  Juletreet var akkurat passe høyt, akkurat passe bredt og akkurat passe fyldig. Det skal selvfølgelig være norsk gran, for stua skal fylles til randen av granduft. Åh, den granduften!

Jeg har forresten klipt lugg, og dagens antrekk er kombinert med to par vintersko som absolutt ikke passer til resten. Men det viktigste er å "hold sæ varm på føtn".

Balder var selvfølgelig med, og han storkoste seg. Veldig!

Mamma ble dratt rundt, og et øyeblikk var det vel mer Balder som var på tur med henne enn omvendt (haha). På veien hjem måtte vi stoppe flere steder fordi lyset var helt fantastisk. Og det var helt ulikt på hver kant av veien. På nedre side av veien var lyset rosa-lilla og tåkete, mens på øvre del av veien var sola gul og vinterkald. 

Og slike øyeblikk må nytes. Når himmelen skaper magi, farge- og skyggespill er det så viktig å stoppe opp litt. Ta innover seg magien og sanse. Være i øyeblikket. Være tilstede i egen kropp. Om så bare for noen sekunder. Bare vær. Jeg løp dit lyset var finest. Jeg kunne bare ønske jeg var enda flinkere til å fange det. 

Hjemme ventet det tre surdeigsbrød på mikrobakeriet (jeg blir så imponert over hva denne pensjonerte bakeren har fått til bare fordi han har beholdt sin lidenskap for bakverk). 

_DSC1868.jpg

Og der i vinduet, i det gamle lille bygget i bakgården, står han og smiler og vinker folk velkommen. Slike ildsjeler får man aldri nok av her i verden. Jeg støtter dem gledelig med det jeg kan! 

_DSC1870.jpg

Og jeg elsker hvordan de smiler fra øre til øre. Så innmari takknemlig for hver eneste kunde som bestiller bakverk, som slår av en prat når de henter. Nå før jul var hele lokalet full av hjertevarme og julestemning. 

_DSC1874.jpg

Slike pepperkaker er bare til å bli så glad av og oser kjærlighet. Hei jul!

_DSC1879.jpg

Disse tre surdeigsbrødene, av spelt og urkorn, fikk bli med oss hjem. Nå er sannelig alle innkjøp unnagjort og vi kan kose oss i dagene frem mot den store kvelden. I morgen har jeg bursdag og går inn i mitt siste år i tyveårene. Da blir det juletur til Hadeland Glassverk sammen med mamma for å fôre julestemningen ytterligere. I disse tidene er det sevfølgelig Nordnorsk julesalme som blir spilt mest. Den siste tiden har jeg følt et ekstra stort savn til landsdelen min og har fantasert om å flytte hjem både en og to ganger. Julen er fin her nede, men den blir aldri så fin (for meg) som når man går inn i den mørkeste tiden hjemme, der oppe over polarsirkelen. Mørketiden kan være hard, men den blir også så fin når menneskene der oppe fyller den med hjertevarme og de mange stearinlysene. Der nordlyset danser og lyser opp den tunge tiden hvor vi lever på de D-vitaminene vi samlet opp i løpet av sommeren. Sukk og savn. Men selv om ingenting blir som barndommens juleminner, blir nå jula fin på sitt eget vis her nede også. Vi er heldige som nå kan ta det beste fra våre to verdener og skape våre egne tradisjoner. 

Midt i mellom der har jeg nå hatt en fin dag her nede!

22.desember

Julesild