Helt på blåbærtur

Med bryllupet overstått og en kropp så sliten på en måte den aldri før har vært - trenger den tid til å la ord og følelser modnes før det uttrykkes her inne. Helga før bryllupet hadde jeg og forlover Sahra en søndagstur i skogen for å plukke blåbær. Det var ikke akkurat flust med bær, og vi måtte gå forholdsvis langt for å finne noe. Bærene ble brukt i en kake som mamma bakte til bryllupsfesten. Men lite bær til tross, så var turen ut i marka svært etterlengtet for kropp og hode. Å planlegge et bryllup der man gjør mye selv, er utrolig krevende for kroppen. Men vi har fått mye god hjelp. Å bruke naturen når det koker innvendig er så viktig. Der eksisterer ikke sosiale medier, stressende møter, avtaler som må rekkes.. Og det eneste vi trenger å fokusere på er å hoppe fra den ene knausen til den andre. Å tråkke over en trestamme som har falt uten å skli på våt bark. Den eneste lyden vi hører er susing i tretoppene. Og nå på sensommeren kommer den deilige duften av røsslyng ridende på neste vindpust. Jeg trenger disse stundene. I naturen kommer følelsen av frihet. Og når jeg tenker på frihet, tenker jeg på hvordan sommeren er tid for å danse barfot i regnet. Og denne låten fra Santana får meg til å føle ekstra mye på nettopp det. For det var nettopp det jeg tok meg tiden til å gjøre i helga. Og da passer det ekstra godt at dagen i dag er det 48 år siden Woodstock startet i 1969. Og det var nettopp barfotdansing og frihet folk tok seg tiden til å gjøre til "Soul Sancrifice".  Og det er litt på blåbærtur å tenke på. Men jeg trives sabla godt på blåbærtur.