Lately

Dagene forsvinner forbi meg, og før jeg rekker å registrere en dag så befinner jeg meg i en ny. Vi er for tiden inne i en bryllupsboble og derfor er jeg ofte for sliten og umotivert til å finne noe å skrive om. I morgen er det 6 dager igjen til vi er gift. Og nå begynner det å murre litt i mellomgulvet. Det er svært mye som skal på plass nå og jeg gleder meg veldig til både selve dagen og til den er over. 

For halvannen uke siden kom jeg hjem fra Nord-Norge. Den siste tiden har jeg vært forferdelig sliten og har ikke hatt energien til å gjøre noe som helst. Jeg merker svært godt at utbrentheten som traff meg for fire år siden fremdeles ikke har sluppet helt tak. Men når det kommer slike faser prøver jeg å ta meg tiden til å gjøre aktiviteter som krever minst mulig fysisk anstrengelse. For meg er det matlaging som fungerer meditativt. Og denne kvelden her ble det en italiensk-inspirert tapas. 

Et tips jeg fikk fra svigerfar var å kjøpe rå chorizo og rå salsicciapølser, snitte opp tarmen og blande farsen i en deig med ekstra hvitløk, chilli og persille. Deretter steke det i boller og ha de i tomatsaus. De brukte vi sammen med parmaskinke, mozarellasalat og focaccia. For å nevne noe. Det var fint å ta seg ordentlig tid rundt matbordet i tosomheten.

Solsikkene er endelig i sesong og jeg leter etter ideer for hvordan jeg kan implementere dem inn i bryllupsdekorasjonene mine. 

I dag startet jeg fredagen min med en god porsjon havregrøt av steel-cut oats, som jeg synes er best fordi konsistensen blir så mye fyldigere. Jeg toppet den med frukt og nøtter. Jeg elsker at havregrøten kan smaktilsettes litt sånn som man selv ønsker. 

Jeg satte speltrundstykker til kaldheving, slik at vi kunne få ferske rundstykker til helgefrokosten.

Kjøkkenbordet har blitt fylt opp av mye bryllupsstæsj etter dette bildet ble tatt. Og jeg regner med at det ikke blir færre ting her med dagene som kommer. 

Jeg leter etter inspirasjon til dekorering av lokalet. Både i form av blomster og bordsetting. Vi skriver beskrivelser av gjestene våre, lager program til kirka, kjøper inn de siste nødvendighetene, lager lister, syr duker og reiser hit og dit for å klargjøre alt til den store dagen. Og hver dag ser vi på hverandre og priser oss lykkelige for at vi bare skal gjøre dette en gang. Uavhengig om vi blir værende sammen for alltid eller ikke! 

Innimellom har jeg puslet rundt i huset og gjort småting, som å organisere og rydde bort småting jeg ikke synes spiller noen hensikt i hjemmet lengre. Det tømmes til stadigheter og jeg kjøper ikke inn mer interiør lengre. De-clutteringen fortsetter i det evige. 

Til fredagskvelden ble det en enkel gryterett med få, gode råvarer. Og som alltid smaker maten best når den får lov å trekke over flere timer. 

_DSC6617.jpg

I posten fant jeg to nydelige øredobber som ble sendt fra Elin, en svensk venninne fra kurset jeg var på i sommer på Öland. En uke som fortjener sitt eget innlegg, men som ikke har kommet helt til meg enda fordi det var en sterk og mektig opplevelse å være med på. 

Ost er livet. Og vi spiser det så ofte vi kan. Og for meg er osten best når den lukter skikkelig ille og er romtemperert. En uslåelig kombinasjon, men som gjør underverker for smaksløkene. Og helst balansert med noe søtt, som fikenmarmelade, aprikos eller honning. 

Kvelden vi skulle bruke sammen på bare oss to måtte til slutt vike for mer bryllupsplanlegging, så snart maten var inntatt. Vi får heller roe ned og sove ut når dagen er over og bryllupsreisen nærmer seg. Ha en fin fredags natt!