VESTFOSSEN KUNSTLABORATORIUM

Norwegian post. 

Det var ikke for inntil noen dager siden at jeg visste at Vestfossen Kunstlaboratorium eksisterte. Kunst har en evne å snakke rett inn i hjertet mitt. Vekke dype følelser, tanker og refleksjoner. Det være seg musikk, poesi eller malerier. Men det er ikke alltid at den kontemporære kunsten klarer å gjøre det samme med meg. Den får meg dog til å undre. Til å virkelig vri og vrenge på enhver tanke for å forstå "hva i alle dager er det de vil fortelle meg her?" Noen ganger forstår jeg. Svært ofte gjør jeg ikke. Jeg kan ikke nok til å forstå det.
Likevel er det en opplevelse å bli invitert inn i bevisstheten og visjonene disse kunstnerne. For selv om mitt fordomsfulle jeg kan komme til å tenke "dette kunne jeg gjort selv", så vet jeg også at det krever en annen type kreativitet enn den jeg selv har for å skape disse kunstverkene. Det var i allefall en fin opplevelse å tilbringe lørdagen i et gammelt industribygg sammen med to fine mennesker. Og avslutte hele seansen med god mat, kaffe og fine samtaler i den fantastiske kafeen. Ikke minst muligheten til å foreviggjøre noen øyeblikk. Selv om jeg ikke liker å legge ut bilder av andres barn på min egen blogg, så ble det en del fine bilder av lille J. Og så fint og morsomt å se hvordan han så bekymringsløst kryper og krabber nysgjerrig rundt på gulvet og utforsker alt fra hull i gulvet til ekkoet under det høye taket. Så ubekymret og uskyldig. Sånt blir det gode minner av.