På jakt etter skogens gull

_DSC8590.jpg
_DSC8543.jpg

(Norwegian)

Jeg er vokst opp med at bærplukking hører høsten til, og at fryseren er stappfull av skogens skatter året rundt. Kjøpesyltetøy? Hva er det? Det var ikke før flere år etter jeg flyttet hjemmefra at jeg kjøpte blåbær- og tyttebærsyltetøy på butikken for første gang. Nå skal det sies at jeg var en mer ivrig bærspiser enn plukker. Og som barn var turer i skogen noe av det verste jeg visste. Av uante grunner. Denne lysten har blitt større med årene. Men jeg føler meg noe annerledes enn alle andre turentusiaster som går alle kjente ruter og bestiger de mest kjente fjelltoppene når de skal ut i naturen. For meg trenger ikke turen alltid å være så lang. Den trenger bare å være ute blant trærne. Heldigvis har jeg blitt kjent med flere som liker å være ute bare for å puste inn naturen. Bare for å være tilstede her og nå. Og helst for å sanke. Lise er refleksolog og elsker å plukke mat og urter i naturen som hun kan bruke for både spising og medisinsk bruk. Nå tok hun meg med på min første sopptur. Dessverre fant vi lite sopp, men vi fikk snakket om livet og hun fikk lært meg en ting eller to om hva man skal se etter. Vi trodde vi fant traktkantarell, men når sopprådet kvalifiserte fangsten vår som ugjenkjennelig så turte jeg ikke spise den. Vi håper neste tur bringer med seg mer hell. Om ikke annet fikk vi frisk luft og Balder fikk løpe lykkelig rundt i skogen. Det er fint å kunne møte likesinnede som blir like fascinert av de små undrene i naturen og som kan studere og prate om alt fra fargene på trærne til små utvekster på trærne. Lille Tord har ikke fylt et år enda, og han er allerede et lite naturbarn som krever sin daglige dose frisk luft og fascineres av trær. I bæremeisen både snakket han med trærne og studerte dem nøysommelig. Og det er så fint, for jeg har så troen på at det er i de små øyeblikkene den største lykken ligger.