_DSC6161.jpg

Jeg elsker alt som er ekte og autentisk. Jeg finner inspirasjon i det stille, det sakte, i menneskers tanker og i det som gjør livet helt. Jeg har en forkjærlighet for de enkle gledene i livet. Den varme kaffekoppen om morgenen, blomster i håret og bare fotsåler mot gresset. Det naturlige ligger meg tett om brystet. 

Her inne vil jeg skrive om Slow Living og alt det innebærer. 

Legg gjerne igjen en kommentar. Det hadde vært så fint å vite hvem du er. 

Varme klemmer fra Julianne. 

"Jeg er bra"-dagboken

Noe av det jeg forbinder med å leve bevisst (som er en stor del av det å leve roligere og mindful), er det å ta vare på gode øyeblikk, skape noe med hendene og tankene. Jeg vil gjerne dele noe jeg lærte for cirka ti år siden. 

Jeg var 19 år. Det stormet på det aller verste. Jeg stod med en fot i et liv jeg holdt på å legge bak meg og starten på noe nytt. Det var bare et halvt år siden jeg flyttet fra Narvik, helt ned til Oslo, der jeg holdt på å skape et nytt liv for meg selv. Jeg kjente ingen i storbyen før jeg flyttet, og fremdeles var ikke nettverket helt etablert. Men det var på vei dit. Siden jeg hadde behov for å sortere ut tanker og følelser og bearbeide minner jeg hadde med meg fra oppveksten, ble det til at jeg havnet hos en lifecoach. Hvordan jeg kom over henne husker jeg ikke. Det var en av de der situasjonene der den ene tilfeldigheten førte til den andre, og plutselig satt jeg i stolen inne på kontoret hennes. Hun tente et duftlys hver gang var der inne. Hun hadde en glassbolle på bordet mellom oss og en mugge med agurkvann som hun sjenket i et glass til meg. Bollen var full av nøtter. "Det er sunt med nøtter", sa hun og tok en håndfull. Det var en merkelig følelse av å være hjemme når jeg var der. Samtalene var alltid så flytende og hun fikk meg til å føle meg verdifull. 

"Du holder pusten", sa hun til meg. Jeg merket det ikke engang selv. Men hver gang jeg fikk klump i halsen, holdt jeg pusten for å stagge gråten. "Pust ut. Det er lov å gråte. Gråt er renselse". Hun hadde en myk, moderlig stemme. Proppet full av omsorg og kjærlighet. Jeg slapp taket, pustet ut, og proppen røk. Nå gråt jeg ustanselig. Jeg hadde aldri hørt noen fortelle meg at gråting var greit. For meg var dette sterkt forbundet med skam. Jeg tror det var første gangen jeg forstod hvor sensitiv jeg egentlig er. Hvor stor plass følelsene tar i kroppen min. At jeg faktisk tenker med følelsene mine og bruker følelser som et kompass når jeg guider meg gjennom livet. 
Det var også i den tiden jeg forstod hvor slem jeg var mot meg selv. Hvor sterkt jeg egentlig hatet alt som var meg. I den senere tid er jeg helt sjokkert over den mengden stygge tanker jeg hadde om hele mitt vesen. Som om at ingenting, absolutt ingenting, var positivt med meg. 

Line lærte meg å snu dette. Det kom frem at jeg hadde en forkjærlighet for skriving, så hun ba meg skrive dagbok. "Har du hørt om Jeg-er-bra-dagboken?" spurte hun meg. Jeg ristet på hodet. Så fortalte hun om Mia Törnblom som hadde introdusert konseptet med "Jeg-er-bra-dagboken". Hensikten var å skrive ditt eget lille verk om det fantastiske vesenet du er. En tanke som var alt annet enn innbydende hos meg. Hvordan i alle dager skulle JEG klare å skrive ut en hel bok om hva som gjør meg til et bra menneske? 

_DSC3232.jpg

Jeg er et alminnelig, gjennomsnitlig menneske. Jeg har ikke prestert store ting eller egentlig noen sinne vært BEST i noe. Men jeg har oppnådd ting som har vært stort for meg. Ting som har gitt meg personlig mestring. Når jeg har fått en karakter jeg har jobbet beinhardt for, når jeg har sunget foran flere hundre mennesker, når jeg har blitt tatt ut til en jobb ut av mange søkere eller da jeg klarte å fullføre mastergraden min til tross for at jeg mistet to nære familiemedlemmer, forlovet meg og giftet meg mens jeg skrev. Ingenting av dette var gitt, men jeg greide å overkomme mine personlige hindre. Jeg er fryktelig stolt av dette, fordi det har egentlig ikke vært noe jeg ville trodd at jeg skulle greid. 

_DSC3177.jpg

For meg har det handlet om riktig fokus. Det er ikke alltid jeg har greid å holde det riktige fokuset, men dagboka har vært er verktøy som har klart å få meg tilbake på riktig kurs igjen. Denne dagboka (jeg har mange) er en overlevelses- og mestringsstategi. Den hjelper meg å holde oversikt og orden i tankene mine og alt som er godt i ethvert hjørne av livet. Når man fargelegger, lager fine skrifttyper og gjør den kreativ og vakker, er det så GØY å leke seg i den. Og i medgangstider skriver jeg, fargelegger og tegner for å forberede meg på de grå dagene. For de kommer. Det er bare sånn livet er. 

"Affirm" defineres slik i Oxford Dictionary: Give (life) a heightened sense of value, typically through the experience of something emotionally or spiritually uplifting.

Line sa at jeg, daglig, skulle skrive tre positive affirmasjoner under tre kategorier. Affirmasjoner betyr egentlig akkurat det du leser i ordet (eng: "affirm" har sin opprinnelse i "make firm" som fra Latin affirmare, fra ad- ‘to’ + firmus ‘strong’.); positive bekreftelser som du gjentar til deg selv. Noe du "affirmerer". Etter 21 dager skal visstnok hjernen ha begynt å snu måten å tenke på. Dette var første steget inn i noe helt nytt for meg. Men med tiden ble jeg også avhengig av dette. I dag, ti år senere, er denne boka en følgesvenn. 

I perioder, noen korte og noen lange, har jeg falt ut av skrivevanene. Hver gang har det samme skjedd: selvfølelsen har dalet og jeg har begynt å tenke vonde, destruktive tanker om meg selv. Det var en bekreftelse på hvor mye kraft som ligger i det å gjenta positive tanker om seg selv hele tiden. Det burde derfor være en viss kontinuitet i skrivingen.

_DSC3181.jpg

Dette er ikke noe nytt konsept, men det kan være ganske revolusjonerende når man ikke har brukt det tidligere. Dette blir blant annet brukt innenfor kognitiv terapi i psykiatrien, av idrettsutøvere som visualiserer og bekrefter seg selv før konkurranse, og alle som har satt sine fotavtrykk på denne kloden har brukt affirmasjoner. Uten at de nødvendigvis har tenkt at det kalles "affirmasjoner", og uten at de nødvendigvis har skjønt at det i det hele tatt har et navn. Men de har forstått konseptet med å ha troen på seg selv og fokusere på sine mål. Man kan bruke affirmasjoner uten å skrive dem ned i en dagbok, men dette er en av mine favoritteknikker. 

Line fikk meg til å begynne med disse tre kategoriene: 

1. Takk for:

2. Jeg er bra:

3. Hjelp meg/Jeg trenger hjelp til å: 

Under hver kategori skulle jeg skrive MINST tre punkter. De kunne være så små og trivielle som jeg selv ønsket, eller store og unike. Det var helt opp til meg. Det begynte med tre affirmasjoner, og med tiden økte antall affirmasjoner hver dag. Nesten som om at hjernen ble trent til å tenke mer positivt. Det kunne være noe så enkelt som "takk for den deilige kaffekoppen jeg startet dagen min med" til "takk for den gode samtalen jeg hadde med Thea i dag." Det kunne være "Jeg er snill, jeg er sterk, jeg er en god venn" og det kunne være "hjelp meg å bestå eksamen" eller "hjelp meg å løpe 10 km innen sommeren". Det kan være hva som helst. Jeg merket at jo mer jeg skrev, desto mer klarte jeg å gjennomføre. 

Jeg begynte til og med å skrive om morgenen såvel som på sengekanten om kvelden. Det kunne begynne med mål for dagen som jeg oppsummerte om kvelden. Etterhvert har jeg utviklet flere metoder: Tankekart, lange lister over de tingene med meg selv som jeg er fornøyd med, en oppsamling av ting jeg har oppnådd, lapper over mål som jeg skjuler i et glass og åpner etter så så lang tid. Jeg har laget "vision boards" (har et på soverommet as we speak), "vision books" og nedskriving av komplimenter jeg mottar. Det finnes SÅ mange metoder man kan bruke.  Det er det som er så morsomt, for man kan gjøre prosessen så kreativ!

_DSC3240.jpg

Hvis du liker selvutvikling, føler at du sitter fast i livet eller trenger et dytt i retningen av å tenke mer oppløftende, kan jeg anbefale denne dagboka på det varmeste. Når verden er tung og alt jobber meg i mot, er det ingenting som hjelper meg mer enn å bla gjennom min egen personlige logg av positive affirmasjoner og gode hendelser. Det beste er at du skreddersyr ditt eget liv etter dine egne personlige mål. Man kan tegne, klippe, lime, fargelegge, og gjøre akkurat hva man vil med denne dagboka. Det viktigste er at den er inspirerende for DEG og inspirerer deg til å leve slik du selv ønsker. For meg handler dette også om å være tilstede, fordi den hjelper meg å legge merke til alt som er godt i livet. Vi kan alle trenge det i den tiden vi nå lever i. 

Den dagen i dag, lever de verdifulle timene med Line i meg. Og hadde jeg ikke lært meg disse teknikkene for å flytte negativt fokus over på noe godt, vet jeg helt ærlig ikke hvor jeg hadde vært i dag. Antagelig ville jeg ikke hatt alt det fine jeg er så stolt av i dag. 

All things beautiful

Wedensday reflections