Magnolia

En kortvarig,

men svært vakker glede.

Jeg kjøpte en pakke med vakre magnoliakvister. To fikk plass i stua, en fikk plass på soverommet. I stua står sola på hele dagen, mens soverommet ligger litt mer i skyggen. Nå har magnoliaen i stua dermed blomstret av, mens magnoliaen på soverommet sakte springer ut i blomst. Jeg regner med at den fint kan stå litt kjølig, så neste gang tror jeg at den kan få lov til å stå på soverommet hele tiden. Magnoliaens skjønnhet blir dessverre for kortvarig i stua. Våren er sårt etterlengtet, og jeg prøver å livne til huset med vakre farger. Jeg hørte gjennom en gammel spilleliste og hørte denne sagen fra Valkyrien Allstars, der teksten "kom tilbake, min venn" føltes som en bønn om at varmere dager snart må komme tilbake. Det meldes om Sibir-kulde og mer snø, og jeg grøsser. Jeg blir litt mindre vintermenneske for hvert år, så plutselig sitter jeg og vurderer tanken på å bo utenlands. Det forblir foreløpig med drømmen, men tanken på å kunne ha bugnende blomsterkasser utenfor huset hele året, virker svært så tiltalende. Nå har jeg reist hjem til Nord-Norge for å få mer varme (said no one ever, men denne gangen stemmer det).