Å puste inn vårvinden

Vår 

Det blinker i luften av sommerfuglvinger,
det kryper og kravler med tusen små ben,
sneen har ynkelig grått seg til døde,
og blomstene våkner, en etter en.

Blåveis og hvitveis og sneklokker åpner
de blanke små øynene, smiler og ler,
myser mot solen og morgenrøden,
og tror ikke alt det rare de ser.

Og seljen den står der med grenene fulle
av svulmende rakler med silkehår-
de ligner små lubne kattepuser
som soler seg i den deilige vår.

- Gabriel Scott - 

Å snike seg bort, bare for en liten stund. Inn i et susende siv, med lyden av et brusende vann like ved. Kjenne solstrålene kjærtegne kinnet mens du legger bort tanker om hva som er, og hva som kunne ha vært. Inn i det stille rommet, hvor ingen lengsel eller tristhet finnes. Bare her og nå. Å puste inn vårvinden, og trekke den inn sammen med sjøluft og brakk vann. Se at naturen våkner til live igjen, og at syklusen begynner på nu. Plukke en bukett hvitveis på veien hjem og høre på musikken som får blodet til å bruse. Man trenger ikke mange ord for å beskrive vårens magi. Bare gå ut, så forstår du hva jeg mener.