_DSC6161.jpg

Jeg elsker alt som er ekte og autentisk. Jeg finner inspirasjon i det stille, det sakte, i menneskers tanker og i det som gjør livet helt. Jeg har en forkjærlighet for de enkle gledene i livet. Den varme kaffekoppen om morgenen, blomster i håret og bare fotsåler mot gresset. Det naturlige ligger meg tett om brystet. 

Her inne vil jeg skrive om Slow Living og alt det innebærer. 

Legg gjerne igjen en kommentar. Det hadde vært så fint å vite hvem du er. 

Varme klemmer fra Julianne. 

April come she will

April come she will

_DSC4678.jpg

En syklus defineres som et tidsrom som gjentar seg igjen og igjen. Slik som årstidene våre gjør. Denne vinteren virket som den ikke ville slippe tak, og en liten stund fryktet jeg at den ville følge oss inn i juni. Kanskje ville sommeren også bli kald, men la oss nå ikke ta sorgene på forskudd.

Overskriften er litt misvisende, for mai er jo like rundt hjørnet. Det er likevel noen dager igjen, og omsider oppfører april seg slik som hun skal. Hun spriker med knoppene, drar hestehovene opp av bakken, gir fuglene noe å synge for og beriker oss med den tro på at en ny tid er i ferd med å åpne seg for oss. Snøen synker raskt ned i bakken, hver eneste dag. Jeg gleder meg stort til å våkne om morgenen, der sollyset skyller over fjeset mitt og drar meg ut av søvnen før alarmen ringer. Lykke, var det slik du føles?

Det er da jeg våkner til live igjen. Med energi, med lyst, nysgjerrighet, med entusiasme over livets små og store rariteter.

Jeg elsker våren. Og noen ganger tenker jeg at våren også elsker meg. Det er den årstiden hvor jeg føler meg mest levende, og det ligger nok i skillet mellom disse store kontrastene. Våren er en tid hvor man står med en fot i vinter, og en fot i sommer. Man befinner seg midt i mellom, og når du våkner opp etter en lang vinterdvale og føler solkysset kile deg på nesa, da er det vanskelig å ikke gå inn i en slags eufori der alle de gode følelsene pipler frem på en gang.

Naturen bærer tydelige preg av vinterens herjinger, og jobber iherdig etter å kvitte seg med ethvert spor av kulde og snø. Og plutselig kommer de; gåsungene, de røde og grønne knoppene som bærer på hele sommerens frodigheter. Det er en stor og viktig last. Plutselig blomstrer kirsebærtrærne, epletrærne og kjærtegner naturen med sine kronblader. 

Det er en tid midt i mellom, akkurat nå, der bladene er så små og så duse at det ser ut som en liten grønn, tåke har lagt seg over greinene og hviler. 

Blodet bruser og jeg føler meg elsket. Nyforelsket, livlig, kreativ, musikalsk og full av iver og glede. Det ligger en sang og hviler i magen. En sang om livet og alt det gode som skal komme. Noe som er veldig fint i en tid hvor jeg ikke egentlig vet hvor vi er på vei eller hvor vi skal. Å følge magefølelsen er ikke alltid så enkelt, for den kan lett misforstås som frykt eller fornuft. Og spesielt i en periode hvor vi ser etter nytt hjem og jobbmuligheter, kan magefølelsen være vond å bruke til sin rett. Så akkurat nå ... Denne våren ... Da skal jeg fokusere på å være i nuet. På oppriktig. Med pust, strekk, pauser, gåturer, gitarspilling og egenomsorg. Snart er mai her, men i mellomtiden skal April få lov å være her litt til og forundre oss den naturlige, syklusens gang. 

Våren, jeg elsker deg så veldig. Og jeg elsker at du endelig er tilbake. 

Å puste inn vårvinden

Å puste inn vårvinden

Myk mandag: en liten kaffekopp

Myk mandag: en liten kaffekopp