Det fineste er å se at gresset gror

De strekker seg etter sola. De har stått i sola hele påsken, i en dampende fin drivhuseffekt. Nesten alle frø som ble sådd før påsken, har trengt gjennom skallet sitt og tittet frem på livet. Mon tro hvem av disse som blir sterke og store i sommer?

_DSC3906.jpg

I år samarbeider vi begge om kjøkkenhagen, og vi er innstilte på at kjøkkenhagen skal bli finere og bedre enn den hittil har vært. 

I denne boka noterer jeg ned hvilke planter som skal ned i karmer, hva som skal i potter og hva som skal i bed og kasser. På den lille plassen vi har kan ingenting tas på sparket. Her må alt planlegges, måles og sorteres. Den fine skinnpermen fant jeg på loftet i det gamle huset jeg leide sammen med noen venninner i Tønsberg. En mann som visstnok het "Nicolaysen" har håndskjært den. Nå er den min, og jeg elsker den. Med respekt for Nicolaysen lar jeg navnet hans stå. 

Vi skal ha minidrivhus på verandaen i år, og vi skal lage plassbygde kasser til det som må stå på veranda, og det som må stå langs husveggene. En ekstra karm skal ut på plenen, der gresset uansett gror dårlig på grunn av vinterens isbrann. Og for å forberede oss har jeg fått mamma (som er bokhandler) til å bestille inn en flust av hagebøker til oss.

Vi er på husjakt for tiden, men trolig blir det ikke nytt hus før tidligst sensommeren, hvis vi finner noe nå. Derfor tar jeg meg friheten til å bruke hagen så godt som overhodet mulig denne sommeren. En dag skal jeg ha stor nok kjøkkenhage til at vi kan selvforsyne oss med det vi trenger. Jeg drømmer om stor hage, med nærhet til naturen og noe isolert fra omverdenen. På samme tid er det viktig for oss at det er (forholdsvis) kort kjøreavstand til alt vi trenger. Så jakten fortsetter.