_DSC6161.jpg

Jeg elsker alt som er ekte og autentisk. Jeg finner inspirasjon i det stille, det sakte, i menneskers tanker og i det som gjør livet helt. Jeg har en forkjærlighet for de enkle gledene i livet. Den varme kaffekoppen om morgenen, blomster i håret og bare fotsåler mot gresset. Det naturlige ligger meg tett om brystet. 

Her inne vil jeg skrive om Slow Living og alt det innebærer. 

Legg gjerne igjen en kommentar. Det hadde vært så fint å vite hvem du er. 

Varme klemmer fra Julianne. 

En dag skal vi dö. Men alla andra dagar skal vi leva.

Dikt har alltid vært en flukt fra hverdagen for meg. Å dykke ned i andres betraktninger om livet, har alltid stimulert til vekst og refleksjon. Dikt kan trekke meg ut av den hurtige, besværlige og delvis tøffe påkjenningen som hverdagen kan være. Den bringer magi inn i noe vi ofte kan glemme oss bort i, og lar konsumere oss. Diktene gjør at hverdagen stopper opp og går litt saktere. Det trengs, for vi må ta vare på øyeblikkene. De utgjør jo livet. 

Det forundrer meg at vi kan være så ulike som mennesker, men alltid ender opp med å skrive de samme temaene; kjærlighet, sorg, mørke og lykke. Disse temaene som binder oss sammen, på tvers av alt som skiller oss. 

_DSC4006.jpg

Jeg fikk Ren Poesi til jul av min svigerinne. Jeg har alltid misunt de som kan forsvinne bort i alskens litteratur. Endeløse bunker av romaner med tunge ord. For meg har det alltid vært vanskelig å sitte i ro med lange romaner, men dikt ... De har vært lett å forbarme meg over. De må jeg analysere og orientere meg gjennom ved hjelp av følelseslivet mitt. Alt som treffer meg i sjela er noe jeg må ta å føle på. Vonde følelser så vel som gode. Det samme prinsippet gjelder musikk. Kanskje fordi det er dikt satt i rytme, og kanskje fordi følelser er en så stor del av den jeg er. Følehornene tar meg oftere gjennom livets valg enn hva fornuften gjør. Jeg hører ikke med ørene, men lytter med kroppen. Jeg følger takten med hele meg, nyter hver strofe og prøver å forstå hva forfatteren tenkte da han/hun skrev. Det er slik jeg flykter og trekker meg unna det som skaper stress og uro. Jeg leser ikke like mange bøker som andre, men jeg leser følelser. Jeg næres av dem. 

_DSC4010.jpg

Dikt er følelser. De er en speiling av menneskets sjeleliv. Åndslivet. Det er de innerste tankene og en total blottstillelse av deres samtidige problemstillinger. Følelser satt i ord. De fascinerer meg. Jeg føler meg heldig som inviteres inn i det mystiske og til dels uforståelige. Uforståelig fordi vi aldri kan forstå et annet menneskes følelsesliv. Hverken fullt ut, eller kanskje til og med i det hele tatt. Men at mennesker ønsker å ta oss inn i dette lukkede kammeret, det er vakkert. 

_DSC4002.jpg

Noen ting treffer og får oss til å tenke at "ja, dette kunne vært skrevet om meg". Sånn som dette diktet. Det kunne vært skrevet om avstanden til familien. Men på samme tid får den meg til å huske på at om to måneder skal vi pakke teltet i bilen og kjøre gjennom Norge; Nordover til familien. 

Har du noe som gir deg flukt fra hverdagen? 

Snuta vår

Det fineste er å se at gresset gror