Mine miljøtiltak

"Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt", var det noen som sa.

De siste to årene har jeg gjort en rekke tiltak her hjemme som gjør hverdagen vår stadig litt mer miljøvennlig. Jeg er ikke typen som kan starte en ny vane på dagen, og holde meg der. De vanene vi har bygd opp, er bygd opp over tid. Vi har gjentatt ting helt til det har blitt en naturlig del av livet vårt. Med tiden har vi begge blitt mer bevisste på de valgene og kjøpene vi gjør, og for meg handler det om en grunnleggende respekt for planeten og jorda vi bor på. Det handler om en forkjærlighet til livet og en lidenskap for å ivareta det jeg kan. Det handler ikke om å være perfekt, og det handler heller ikke om å være radikal.

For meg bunner det rett og slett ut i et behov for å ta vare på hjemmet vårt. Etterhvert som tiden går, ønsker vi å bo mer landlig, og ha en såpass stor boltreplass at vi kan bruke naturen til å utvikle og dyrke hobbyene våre; mat, brygging, dyrking av mat, konservering og gjenbruk. For å nevne noe. I mellomtiden øver jeg meg i det små, og innfører små stikk av miljøtiltak i huset og den lille hagen vår. 

• For å være mer giftfri, lager jeg eget vaskemiddel, eller bruker Klar sitt. Klar sine produkter er lagd av resirkulerbar plast og er totalt blottet for kjemikalier og giftstoffer (ikke reklame). Det er fremdeles noen steder i huset hvor jeg ser behovet for annet middel, men jeg reduserer dette til et minimum. Mitt eget tapper jeg over på sprayflasker og bruker til alt av glatte overflater, kjøkkenbenk, bordplater, o.l. 
• Vaskebørstene er fra Meraki, lagd av bambus, og Redecker, i oljet bøketre.  

• Videre på kjøkkenet har jeg gjort en del andre tiltak som reduserer plastforbruket og avfallet. For det første har vi fått det inn som rutine å alltid ha med oss tøynett i butikken. Både til løsvekt og til alle varene.
• Noen ganger hender det dessuten at jeg tar ut varene av plastemballasjen mens jeg er i butikken, slik at de som scanner kan kaste det rett etterpå. Her er jeg litt i utforskerfasen fremdeles, men jeg har ikke fått noen signaler om at det ikke er OK, fra de som sitter i kassa. 
• Jeg har kjøpt to typer kaffefilter: det ene er i tøy, de andre er i resirkulert papir. Begge er fra Be:Eco.  Det fine med kaffefiltrene i tøy, er at de kan brukes 2-3 ganger på rappen, hvis du skyller de godt. Etterpå kan du bare koke dem og henge dem til tørk (slik som du ser på kurven ovenfor). 
• I stedet for å bruke plastlim, prøver vi å bruke Beewax til det meste av middagsrester o.l. Noen ting bør man ikke bruke bivokspapiret til, slik som kjøttmat. Men det fine med papiret er at det kan vaskes med såpe og vann, tørkes, og deretter brukes igjen. Når de har blitt utslitt og klar til kast, er de nedbrytbare og kan komposteres eller kastes i matavfallet. 

• For å redusere papiravfallet, har jeg klipt opp slitte kjøkkenhåndklær i ulike størrelser. Disse bruker jeg til alt jeg ellers ville brukt tørkepapir til. Når klutene har blitt brukt, legger jeg alt i en tøypose som jeg oppbevarer på kjøkkenet. Straks den har blitt full, vasker jeg alt på 90 grader. Dette er en fin måte å få brukt hullete tørkehåndklær som fremdeles har litt giv igjen, samt redusere papiravfallet. 

• Hvis du har grønnsaker som du VET at du ikke greier å kvitte deg med før det blir dårlig, hva med  å fermentere og/eller sylte? Hvis du vil ha fermenteringsråd, ville jeg antagelig ha oppsøkt Gry Hammer, før du spør meg. Jeg har mye å lære enda, men sylting er fryktelig enkelt. Da koker du rett og slett opp en lake med sukker og salt, som du heller over grønnsakene. Der er det ikke like sterkt fokus på sterilisering av redskaper som det er med fermentering, der du er avhengig av at bakteriene gjør hele jobben. Sylting går dessuten raskere. 

• Handle kortreist (så langt det lar seg gjøre). Her i byen har vi en liten butikk som selger mat fra lokale bønder (det er mange av dem her i Buskerud). Hilde, som hun heter, tar inn ferske gårdsegg fra lykkelige høner og selger oster, spekemat, gårdsis og andre godsaker fra lokale produsenter. Det er ganske kostbart, så det er ikke her vi tar ukeshandlingen vår. Men det er viktig å støtte lokale aktører, og det gir en litt annen handleopplevelse enn å handle på Rimi og Kiwi. Det er ikke så mange år siden dagligvarebutikkene var drevet av egne, lokale kjøpmenn som ikke tilhørte matkjeder, og jeg husker fremdeles hvor hyggelige og personlige handleturene kunne være. Som liten kalte jeg til og med den lokale kjøpmannen hjemme i Narvik for "hei hei". 

• Jeg prøver også å lære meg å dyrke grønnsaker, slik at vi etterhvert kan bli selvforsynte. Vi har også en kompostbinge på baksiden av huset, forbeholdt varmkompost. Vi rakk aldri å komme ordentlig i gang med komposterigen før det enorme snøfallet kom, og siden har dens tått under flere meter med snø. Når snøen blir borte, ser jeg frem til å kunne kompostere mat- og hageavfall. Innimellom "resirkulerer" jeg også noen av grønnsakene ved å sette de i vann. Henholdsvis vårløk, purre, salat og selleri. 
• Jeg har kuttet ganske brått ned på kjøttinntaket. Jeg spiser ikke kjøtt hver eneste dag, og lager gjerne grønnsaksbaserte middager, med quinoa, kikerter, o.l. Jeg prøver å unngå oppdrettslaks, og særlig etter denne artikkelen, samt at jeg er opptatt av å bruke så mye av dyret som mulig. Derfor koker jeg også mye kraft, som jeg bruker som base i matlagingen.

• Jeg handler brukte klær og vintage. Jeg shopper gjerne på en bruktbutikk eller Finn. Ikke bare er det miljøvennlig, men jeg liker også at garderoben får et mer personlig uttrykk. 

• Hudpleieregimet mitt er basert på produkter som både er dyrevennlige, fritt for microplast og er skånsomme mot huden. Jeg har hatt atopisk eksem og irritabel hud hele livet, så jeg kan ikke bruke så mye sminke heller. Derfor bytter jeg gradvis ut alt av hudpleie, kosmetikk og hårpleie til hud- og miljøvennlige produkter fra blant annet Skinlove, Be:Eco og The Body Shop. 
• Jeg har dessuten byttet ut tamponger med en menstruasjonskopp fra OrganiCup. Jeg kjenner veldig mange som synes dette er kjempeekkelt, og som også synes dette er et vanskelig tema, men det er et av de beste valgene jeg har tatt for meg selv. Mensen er for det første hverken ekkelt eller unormalt, så vi må slutte å ha vanskelig for å snakke om hva slags produkter vi bruker i underlivet vårt. For det andre har tampongene vi kjøper i dagligvarebutikkene rykte på seg for å være laget av klorbleket plast, som er bearbeidet kjemisk. Jeg sier "rykte" fordi jeg ikke kan vise til en sikker kilde, men da en venninne av meg hadde grove celleforandringer i livmorhalsen og fikk beskjed om å kutte ut tamponger umiddelbart, var valget ganske enkelt for meg. Koppen er giftfri, myk, fleksibel og nedbrytbar. Instruksjonsvideoer for den nysgjerrige, kan du finne her. 

Jeg tar gjerne i mot råd og tips om andre miljøtiltak. Hvis du har noe å bidra med, skriv det gjerne i kommentarfeltet.