Snuta vår

Du gir oss så mye glede. Du er så snill, så glad, så omtenksom og så klok. Du forstår hele setninger, svarer oss med blikk, ørebevegelser, stamping med labbene og ved å legge labbene dine på fanget vårt. Du henter oss for å vise oss hva du vil. Jeg trenger bare skjære en liten grimase, eller snufse hvis jeg er trist, så er du plutselig der for å overbevise meg om at livet er fint og at du er her. Alt skal bli bra. 

Du går under så mange navn; Balder, Basse, Bønna, Snuta, Sigrid Ullebergsgutten, Gutten, Gutten vår, Vennen, Dyret, Boblesnuta, Bobla. Fordi du er oss så kjær, har du så mange navn. Av og til spøker vi om å skaffe oss en til Labrador, slik at du kan få en labrabror.

Du sjarmerer alle på flyplassen, der du bærer på bamsene dine som skal være med på tur. Du elsker barn, og vil helst ikke forlate siden deres før du er sikker på at de er trygge. Noen ganger blir du litt for ivrig, og de tror du skal spise dem opp. Egentlig vil du bare leke. 

Du logrer i alle retninger og sniker deg opp i sofaen og pelser ned alt vi har. Du ruinerer oss med spesialfôret du må ha for ikke å få allergiske reaksjoner. Du svømmer på deg haleprolaps, tar piruetter når du vil leke, og pistrer av glede når du vet at vi skal på besøk til folk du kjenner. 

Her hjemme kan vi ikke le for høylytt, kile hverandre eller gi hverandre en klapp på rompa før du tror det er noe galt og vil skille oss ad. Du elsker agurk og kattebæsj. Du elsker også katter og vil mer enn alt bare være deres venn. Men de vil ikke være din, for du er for klumsete og brå.

Du er dyr å ha med på tur, men vi må ta deg med fordi vi vil ha deg med alle steder vi reiser. Vi overlever knapt fire dager på ferie før vi vil avlyse planene og reise hjem til deg igjen. Du er vår beste venn. Du er gutten vår, bønna vår ... Balder vår. 

Hva mennesker gjør for å fortjene den kjærligheten en hund kan gi, det vil for alltid være et mysterium for meg.