"Atter engang skal syrinene gi deg et tegn når de står tunge og dufter av juni og regn."

♡ Inger Hagerup ♡

Utenfor huset til besteforeldrene mine, stod det en stor syrinebusk. Den plukket vi alltid av, både jeg, mamma og "mor". Mor og jeg, delte en stor forkjærlighet for blomster. Da tante feiret 50-års lag for snart to år siden, var det jeg og mor som stod med krummet rygg og plukket blomster i grøftekanter og bed. Vi brukte mange timer på å pynte teltet. Jeg satt i vaser og krukker, og hun gikk etter og korrigerte på oppsatsen min. 


I nord blomstrer ikke alt før uti juli, så det at det bugner over av blomster så tidlig som i mai her nede, er en luksus for meg. Jeg reiser stort sett nordover i løpet av sommeren, og da får jeg alltid en forlenget blomstersesong. Duften av syriner minner meg om bestemødrene mine på begge sidene av familien. Pappa sin mor hadde en stor syrine utenfor huset sitt, og da mamma og pappa bygde barndomshjemmet mitt for nesten tredve år siden, tok mamma et rotskudd som fikk vokse seg stor i hagen vår. Nå er treet nesten høyere enn huset. 

Ingen av bestemødrene mine er mer, men minnene kan ingen ta fra meg. For hver blomsterbukett jeg plukker, mimrer jeg de fine, gode kvinnene som jeg var heldig å få kjenne. Victor Hugo sa det så fint "Ingenting vekker minner bedre enn lukt". Lite stemmer vel mer, for i duften ligger en biologisk evne til å knytte lukt til fare og trygghet. Duften av syriner minner meg om de enkle, varme og kjærlighetsfulle stundene. Den varme, lyse tiden av året der livet er enkelt å leve. I går kjørte vi til mitt "hemmelige sted", der syrinene har gått totalt amok utenfor et forlatt hus. Jeg forsynte meg grådig av buskene, fordi jeg ville fylle huset med syrineduften. De er her så kort, og jeg vil nyte hvert sekund jeg får. Jeg hadde også på meg en av favorittkjolene mine, som ble kjøpt på bryllupsreise i fjor. For en lykke.

Er det ikke en vakker årstid vi har nå?