Ein skal ikkje sova bort sumarnatta

We should not sleep away the summer night,
it is too light for that.
Then we shall wander together in the open
under the trees that are heavy under their leaves

Then we shall wander together in the open
where flowers in the grass are standing
We shall not sleep away the summer night
which with dew our hair does fuss

We shall not sleep away from the smell of hay
and the singing of the grasshoppers in the fields
but wander together under the pale blue sky
till the birds lift their wings

And feel that we are of the same kin as the earth
with the wind and the white clouds,
and know that we shall be together
all the time till dawn

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
ho er for ljos til det.
Då skal vi vandra isaman ute,
|: under dei lauvtunge tre. :|

Då skal vi vandra isaman ute,
der blomar igraset står.
Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
|: som kruser med dogg vårt hår. :|

Vi skal ikkje sova frå høysåteangen
og grashoppespelet i eng,
men vandra i lag underbleikblå himlen
|: til fuglane lyfter veng. :|

Og kjenna at vi er i slekt med jorda,
med vinden og kvite sky,
og vita at vi skal vera isaman
|: like til morgongry. :|

We tend to really prioritise these summer evenings. It's a sort of magic that's unique for this season. Our bodies against the water, the sound of one or two mosquito, the feeling of wrapping your body in a hot and dry towel when you get up. Summer magic. 

Disse stundene vi tar oss tid til hver kveld. Uten mobiler og hele verden som skue. Bare kroppen i vannet, lyden av en og annen mygg, og følelsen av å tulle kroppen inn i et varmt håndkle i (det som føles som) kaldt trekk. Sommermagi.