_DSC6161.jpg

Jeg elsker alt som er ekte og autentisk. Jeg finner inspirasjon i det stille, det sakte, i menneskers tanker og i det som gjør livet helt. Jeg har en forkjærlighet for de enkle gledene i livet. Den varme kaffekoppen om morgenen, blomster i håret og bare fotsåler mot gresset. Det naturlige ligger meg tett om brystet. 

Her inne vil jeg skrive om Slow Living og alt det innebærer. 

Legg gjerne igjen en kommentar. Det hadde vært så fint å vite hvem du er. 

Varme klemmer fra Julianne. 

Our new home: dreams and hopes of a slow life

Our new home: dreams and hopes of a slow life

Translate:
Every night, when we sit and watch tv, the sentence "We're actually gonna move", comes up in the middle of the silence. Last weekend I was at a bachelorette party, and one of my friends said "It's almost as if hat house was waiting for you to find it". I'm pinching my arm. 

Is is perfect? Far from it. It's smaller than what we actually need, but what we lack in bedrooms in the house, we gain in beds in the guesthouse/storehouse. What's important for me is having enough space to our guests. We don't even get fiber, and its several kilometers to the next store or public transport. 

I get somewhat sceptical when I think about the access we give away when we move. It's a short drive to the nearest city. But still, it feels so right. It's a brand new existence. 

I'm SO exited! How will our life be at the end of this year?

Hver kveld, når vi setter oss ned i sofaen og ser på en tv-serie vi liker, dukker setningen "Tenk at vi faktisk skal flytte" frem midt i stillheten. I helgen var jeg i utdrikningslag/bursdag til en av mine nærmeste venninner, og hun sa det så fint "Det huset stod egentlig bare og ventet på deg!". Jeg klyper meg i armen.

Er det fullkomment og perfekt? På ingen måte. Det er mindre enn det vi egentlig trenger, men antall soverom tas igjen i gjestestue (eller stabbur med innredet soverom og fyring). Det viktigste er at vi får plass til gjester. Vi får ikke fibernett, det er flere kilometer til nærmeste butikk, og det er et godt stykke til offentlig transport.

Jeg får litt sug i magen av å tenke på tilgjengeligheten vi gir fra oss. Likevel føles det så riktig, og vi gleder oss så veldig til en helt ny tilværelse. Det er en kort kjøretur til nærmeste by, både med sykkel og bil. Jeg tripper av spenninger som dette. Hvordan kommer livet vårt til å se ut innen året er omme?

_1694633689.jpg

During my childhood in northern Norway, I dreamt of living in a place like where we have our cabin. Secluded, but still a short way to everything we need. A place where there's animals around us, where birds sing, and a place where we can sit on our staircase and soak in the morning sun. 

Every time I travel back home, I still want to go to our cabin. Because that's the only place in the world where I can find that kind of peace I crave. Now we can finally find it in our own home. 

Through my upbringing, we've spend a lot of time outdoors. We've used our surroundings both during winter and summer. We've had barbecues all year long, dressed ourselves in thermo suits and watched the stars during winter and done gardening during the summer. I'm so grateful that our new garden can be used for such now. 

 

Da jeg trådde mine barnesko hjemme i nord, ble hver helg tilbrakt på hytta vår. Da drømte jeg om å kunne bo på et lignende sted hver dag. Der vi er skjermet, men likevel tilgjengelig. Der fuglene synger i harmoni døgnet rundt, der det er et myldrende dyreliv og vi kan sitte på trappa med hver vår kopp og la sola kysse nesa.

Hver gang jeg reiser hjem, vil jeg fremdeles på hytta. For det er der jeg finner den roen jeg ikke finner noe annet sted i hele verden. Savnet etter en lignende ro er med meg hele året, og nå kan vi endelig finne den hjemme hos oss selv.

I min oppvekst har vi brukt mye av tiden utendørs på hytta. Ikke fordi vi har vært på så lange turer, men fordi vi har utnyttet områdene rundt oss.

Om det har vært grilling med pølser og bål, eller sittet ute i thermodress og sett på stjernene. Jeg er glad for at hagen er tilgjengelig for slike aktiviteter. 

It's important for me that this will be a place where our close ones can feel welcome and at home. I really wish that this will be a place where we can gather, eat, and be together. It's important that this is a place where people can find their calm and feel at peace. And that it'll be a place filled with music, life and laughter. 

I really don't need more if I have exactly that.

Det er viktig for meg at dette blir et sted hvor våre nære skal kunne komme når de måtte ønske. Det er viktig for meg at vi skal kunne bruke plassen som et samlingssted. Både vinter og sommer. Det er viktig at dette blir et sted hvor både store og små kan finne roen. Jeg håper så inderlig at folk vil føle seg velkommen hos oss, og at årene vi tilbringer her blir fylt av liv, musikk, og latter. Jeg trenger ikke mye hvis jeg kan få nettopp dét. 

_2018563729.jpg

It's been a longtime dream for me to have hens in my garden. And here it is: our henhouse. As ordered! I dream about being able to get up and pick up fresh eggs for breakfast. I'm thinking about the profound love my grandmother had for everything that lived, and how she had names for the birds outside her window. To tend for the needs of animals, is something I'm feeling drawn to as I get older. I'm dreaming of having happy hens, laying eggs with really yellow yolks for us. 

Det har vært en lang drøm å ha høner, og her står jaggu hønsehuset. Som bestilt! Drømmen er å kunne stå opp om morgenen, for å hente ferske egg til frokosten. Jeg tenker på hvordan bestemoren min hadde navn på småfuglene utenfor vinduet sitt, og hvordan jeg håper jeg blir lik henne. Å stelle og ordne, slik at jeg sørger for dyrenes behov. Jeg drømmer om at hønene får matrester, er lykkelige og tilfredse, at plommen i egget blir ekstra gul, og at de kakler tilbake når jeg sier hei. Desto eldre jeg blir, jo større blir behovet for å yte omsorg for mennesker og små dyr.  

_1098049929.jpg

And then there's this place. The gazebo where I'm gonna have my cucumber plants, do yoga, meditate, drink wine with my girlfriends, and the place where I'm gonna surround with a allotment garden. 

Også denne plassen. Der jeg skal meditere, ha agurkplanter, gjøre yoga, drikke vin med jentene og lytte til regnet. Lysthuset som skal stå ved siden av plassen der jeg skal ha grønnsakshage og parsellhage. 

_2013091299.jpg

The fact that our home wont be as big as we would have wanted, we'll just have to raise with charm. Like the fact that it has old wooden walls, beams, and a basement for storing home brew and vegetables. I'm looking forward to hanging up art on the walls and decorate with our own photographs. 

At huset ikke er så stort som vi opprinnelig hadde ønsket er noe vi må gjøre det beste vi kan ut av. Vi får også ta det igjen på sjarm. Som tregulv, en knirkende trapp, en kjeller der vi kan lagre selvdyrkede grønnsaker og hjemmebrygg. Men også tømmervegger og bjelker i taket. Jeg gleder meg til å henge opp kunst og egne bilder. At vi skal bo oss inn og sette vårt eget preg på huset. 

_1008070962.jpg

But still, it's sitting on the staircase outside that I'm looking most forward to. To be able to bring my cup outside, with Balder walking behind me, sit on the stairs, looking out on our garden and think "This is our life." And then rest my head on Håvards shoulder and really know that it's a dream that's 

Og likevel er det trappa jeg gleder meg mest til å sitte på. Å kunne ta med meg koppen min fra kjøkkenet og ut. Sette meg på øverste trappetrinn, med Balder trippende etter, se utover hagen og tenke "Her er det så godt å leve." Legge hodet på skuldra til Håvard og tenke at dette faktisk er livet vårt, og at det er en drøm som kommer i oppfyllelse. 

Happy peony Friday!

Happy peony Friday!

Sanking, løvetann- og nesle-te, ting jeg gleder meg til i vårt nye hus

Sanking, løvetann- og nesle-te, ting jeg gleder meg til i vårt nye hus