Fauske, Sulitjelma and Bodø

We've been at Fauske, at my sister's place, from Monday till' Friday, where we've just been together. One cannot underestimate real quality time when we live so far away from each other. This week we've been aunt and uncle, watched scary movies, having trouble sleeping in the North-Norwegian summer nights, walked on the docks of Bodø, and been to the cabin in Sulitjelma ("Sulis"). The lilacs have just started to bloom, and every flower that hasn't been in bloom for some time down south, have gotten it's Renaissance up north. At Friday we drove to our family cabin in Ballangen, and now we're just being present together. Breathing, relaxing, being together. It doesn't matter that the weather isn't all that, because I'm at my childhood place where everything is safe. I feel happy.

Fra mandag til fredag var vi hos storesøster på Fauske, hvor vi regelrett bare har vært sammen. Tid med kvalitet; det kan ikke undervurderes når man bor så langt fra hverandre, som det vi gjør. Vi har vært onkel og tante til tre fine små troll, sett skumle filmer, slitt med å sove i den nordnorske sommernatta, trasket rundt på kaia i Bodø og vært på hytta i Sulitjelma (på folkemunn "Sulis"). Syrinene har akkurat begynt å skyte knopper, og alle blomstene som ikke har stått i blomst på veldig lang tid nede i sør - har fått sin vår her oppe. På fredag kjørte vi til Ballangen, og nå er vi på familiehytta vår her og senker skuldrene. Vi puster, slapper av og bare er sammen. Det gjør liksom ikke så mye at været er så som så, for jeg er hjemme der alt er så trygt. Jeg er glad.