Simple living

Vi reiste fra Ballangen mandags morgen, og allerede to dager før vi reiste, følte jeg at lufta gikk ut av ballongen min. Det er alltid for lite tid her, og jeg kjente at behovet for å kunne gå rett ut av huset i gresset, uten noe særlig med klær på kroppen, kom snikende. At godværet glimtet med sitt fravær, spilte liksom ikke så stor rolle. Jeg har noe her som jeg ikke finner andre steder i verden; En spesiell type ro, dype pust som ikke finner noen bunn, nærhet til familie til alle døgnets tider og natur så langt øyet kan se. Jeg tror at den viktigste faktoren likevel er denne: vi har ikke naboer her. De vi kaller for naboer har husene sine flere hundre meter unna og bor ikke der. Enten fordi de har gått bort og barna har tatt over som feriehus, eller fordi de bruker somrene sine på andre ting. De nærmeste individene som snakker med oss er svaner, måker, trost, gjøk og hakkespett. 

I den lyse sommernatta, der vi sliter med å sove, har jeg overkommet mus, ekorn, harer og rev. Hytta vår står på et naturreservat, og dyrelivet myldrer her. Jeg tror det var derfor mormoren min var så glad i dette stedet. Hun kjente navnet på alle fuglene og kunne fortelle hva de drev på med i de ulike sesongene. Hun plukket bær, bearbeidet jorda og snakket med plantene om hva de hadde behov for. "Er du tørst? Se, her så skal du få litt vann."

Det er et stort stykke familiehistorie på denne tomta.

_DSC9282.jpg

På denne plassen har familien min tilbrakt ferier og høytider siden begynnelsen av 70-tallet. Det har vært skirenn, St.Hansbål, bursdagsfester, familiefester, vennefester og ordinær helgekos. Felles for disse sammenkomstene har vært enkelheten. Det er ikke vann om vinteren, vann fra brønnen om sommeren, man må fyre for å få varme, du må ut for å gå på do, og vi har bare tilgang på NRK på TV. Likevel er det en ektefølt glede som har gjennomsyret alle stundene vi har hatt her. Med nærhet til fiskevannet, usjenert beliggenhet og totalskjermet for naboer, får vi en enorm fred. Det har ikke vært på tross av enkelheten - men på grunn av den. Nå er vi ikke like mange som benytter oss av hytta lengre, men mamma og pappa har brukt den flittig de siste 20 årene. Jeg lengter hit hele året. For meg er dette det fredligste stedet i verden. Det er nettopp på grunn av stillheten, og at jeg må i kontakt med enkelheten og tilstedeværelsen. Der finner jeg pusten, lavere puls og en magefølelse som ikke gløder noe annet enn ro. Det finnes ingen forstyrrelser som trekker oss bort fra tilstedeværelse og nuet. 

Her kan vi ro ut på vannet for å dra opp fisk mens vi lytter til svanesang, trosteskrik og gjøk. Og maten tilberedes med få midler på det enkleste vis. 

Vi kan hente opp grønnsaker og bær, og spise de direkte ut av jorda. 

Man spiser enkelt og kler seg enkelt. Det er samtalen over middagen som er det viktigste. 

_DSC8404.jpg

Man vasker seg både innendørs og utendørs. Morgen og kveld. I Nord-Norge merker man knapt forskjell på disse to. 

Man står opp til morgendugg ... 

... og legger seg til solskinn. 

_DSC8422.jpg

Hytta vår ligger i Ballangen kommune. Tettstedet er det nærmeste vi reiser til når vi skal handle. Her finnes det kun et bakeri, en kiosk, et gartneri og noen få butikker. De eneste gangene vi reiser bort fra hytta er når vi skal handle mat. Det er ikke stort å gjøre, og det er det som er så deilig. På veien til, og fra butikken, kjører vi alltid forbi hester og kyr. 

Dette stedet har vært plassen hvor jeg har fått tid til å reflektere over ting som har skjedd i livet mitt. Har jeg hatt kjærlighetssorg har jeg reist hit og vandret rundt i fjellene for å rense hodet. Har jeg sørget over de jeg har mistet, har jeg rodd båten ut på vannet og tenkt på den syklusen livet er, og som alle levende vesener må gjennom. Har jeg hatt angst, har jeg reist hit for å finne tilbake til en normal pusterytme. Det har vært vondt å reise herifra fordi jeg ikke har funnet denne effekten noe annet sted jeg har bodd. Men jeg har håp for det livet som venter oss om to måneder. 

_DSC8181.jpg

De enkle gledene jeg finner her, ønsker jeg nå å strebe etter i det dagligdagse. Da jeg spurte H hva slags liv han så for seg, svarte han "Et enkelt et." Så det er det vi skal skape for oss selv i tiden fremover. Jeg skal hente all inspirasjonen min fra dette stedet.