Nå er vi her

Her hersker kaos og spartanske tilstander. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle trives så godt i slike enkle kår, men her sitter jeg med flagrende sommerfugler i mageregionen. Varmekilden er hovedsakelig vedfyring, vannet smaker kalk (æsj), vi har ikke innlagt internett eller tv enda, og gulvene er så skeive enkelte steder at skapene bikker forover. I går handlet vi på nærbutikken i bygda, og vi humret oss på hjemveien over hvor hyggelig det er å ha en nærbutikk. En plass der det henges opp plakater om nabotjenester og yogakurs. Plutselig gikk vi 25 år tilbake i tid. Jeg fikk assosiasjoner til nærbutikken vi gikk til i oppveksten. Den lokale kjøpmannen som etterhvert måtte gi etter for store butikkjeder. Samtidig er det så kort vei til alt som er urbant, og nærhet til både hovedstad og familie i alle retninger. I går hadde vi en kveld i stua med mamma, lillesøster, baby, fyr i peisen og tente lys. Det ble prat om hvor godt det var å sitte her. Hvordan energien, til tross for rotet, genererte ro og stillhet.

Kjøkkenet ble hentet og påbegynt revet forrige torsdag, og derfor har vi fått til en provisorisk kjøkkenløsning i spisestua. På fredag begynte vi innflytningsarbeidet, som pågikk gjennom hele helgen. Vi fikk god hjelp av venner og familie (jeg er så takknemlig for de vi har rundt oss, og skjønner ikke helt hva vi skulle gjort foruten), og jeg ble imponert over innsatsen til alle sammen. Sakte, sakte, tar det form her. Møysommelig skal vi velge ut hva som skal få komme i bruk, og hva som skal gis bort. Denne gangen skal hverken interiør, farger eller detaljer stresses på plass. Dette blir vårt sakte og tilstedeværende hjem.

Nå er vi her.