Jul i mørketidslandet

Å feire jul i nord, kontra i sør, er to helt ulike ting. Klimaet, de få timene med lys, maten, og stemningen. Ikke fordi den ene er bedre enn den andre, men det er så ulikt. Mest av alt føles det annerledes. Det føles annerledes fordi man står mellom mektige fjell og puster inn tørr, sjøluft. Jeg elsker det. Jeg er så stolt over å være fra denne landsdelen. Motsatsen er den bonderomantiske østlandsjulen, med fuglenek på stabburene, hvitkledte jorder og åskammer. Det er vakkert på hver sin måte.

Denne julen har vi ikke gjort noe særlig for å anstrenge oss. Tiden frem mot reisedagen har vært enormt stressende for oss begge, med tanke på alt vi har hatt å gjøre i løpet av høsten. Vi har ikke hatt noe fri siden sommerferien, og da juleferien kom brydde jeg meg mer om det å ligge på sofaen, enn å pynte juletreet. At dagene manglet lys, hjalp ikke på energinivået. Jeg er mer vant til mørketiden enn H, men det er en brå overgang å reise fra sol til over tyve mørketimer i døgnet. Så ofte vi klarte, lå vi på sofaen og så på tv, leste bok, eller sov. Akkurat slik det skulle være. Akkurat det vi trengte. Den lengste gåturen var nedi fjærsteinene, der jeg trådte mine barnesko. Forskjellen fra da til nå, var hvor overgrodde steinene jeg lekte på var. Noe som fikk meg til å tenke på hvordan alt rundt oss endrer seg over tid. Men noe endrer seg ikke. Fjorden, altså… Det er hav i Oslofjorden også, men opplevelsen av en fjord er helt annerledes i nord.

Jeg feiret mine 30 år med familie og venner. Romjula ble tilbrakt med storfamilien, og vi har spist mer mat enn et menneske skal være i stand til å fordøye.

Da nyttårsaften kom, var vi kommet hjem til eget hus. Da samlet jeg åtte av mine nærmeste venner til å ringe det nye året inn, og i tradisjon tro spiste vi enda mer mat. Vi spiste raclette, som er en utrolig sosial måte å lage mat på. Jeg føler meg overhodet ikke klar til å ta fatt på hverdagen igjen, men ser tilbake på disse late feriedagene med en varm følelse i magen. Jeg er takknemlig for de gode menneskene jeg har i livet. 2019 tror jeg blir et vakkert år.