Søndager, slik de er ment til å være

Den perfekte søndagen for meg, er ikke ensidig. Noen ganger innebærer den lange frokoster, Ekko på P2, surdeigsbrød, egg, og samtaler rundt bordet. Dit har vi ikke helt kommet tilbake til, etter vi flyttet inn hit. Men da er det så fint at søndager også kan være viten om at man ikke har noe å sprette opp av senga for, slik at man kan ligge noen timer å skravle etter man har slått opp øynene. Men i uansett form, innebærer min perfekte søndag alltid et selskap. En liten flokk med venner som tar turen for å være sammen. Uhøytidelig, enkel glede. I dag var det et slikt selskap som ikke krevde mer forberedelser enn kopper i en kurv, saft på en liten dunk, et bål, noen pølsepinner (og pølser, selvfølgelig), og varme klær. Noe av det jeg elsker mest med tomta vår, er at vi har mulighet til å gjøre slike ting, her vi er. Vi kan samle folk, og vi har plass. Dette er noe jeg ser for meg å gjøre flere ganger i løpet av vinteren, og kanskje med litt mer mat, litt flere mennesker, og muligheter for snømenn? For det er akkurat sånn som dette at jeg vil at det skal være her: Liv og røre. Latter, energi, og gode minner. Vi gleder oss allerede til det blir grønt og frodig, og vi ikke trenger mye klær for å sitte der ute. Men enn så lenge duger varmt tøy, kaffe, og en hel masse rause vennskapsbånd!

Julianne RydbergComment