Markens grøde

Jeg opplever det som magisk, å se naturens syklus. Det er en endeløs sirkel av det som lever og dør. Likevel, dør aldri noe i naturen helt. Det videreføres, og lever videre i en annen form. Det som visner hen, gir næring til veksten i kommende sesong. Det er overalt, det er rundt oss, og det er i oss. Og avkastningen utgjør markens grøde. Noe benytter vi oss av, og mye er ubenyttet potensiale. Fremdeles er det så mye på plassen vår som kan høstes inn, spises, drikkes og tørkes. Det er potensiale for mye matauk, og gode nyttevekster. Og jeg er utålmodig. Helst vil jeg gjøre alt, her og nå. Men Rom var ikke bygd på en dag; Det blir tid for alt jeg vil gjøre. Men alt til sin tid. Selv om det er mye jeg vil gjøre og lære om, må jeg tvinge meg selv til å være tålmodig. Jeg fikk ikke lagd eplecider på eplene i år. En stor mage, et kranglete bekken og en fødsel kom i veien, midt i høysesongen for epler. Jeg hadde store planer om å plukke eplene selv, men med et operasjonssår og klar tale fra legen om å holde meg i ro, måtte jeg be om hjelp. En dag vi stod opp, stod det en kasse på trappa med eplene som var igjen på trærne. Nedfallsfrukten var raket sammen på plena. Sånn hjelp i barseltiden er gull verdt. Jeg hadde planer om å være med på epleplukkinga, men innser også at det kanskje var litt “far fetched” så tidlig i denne fasen. Det heldige midt i dette, er at naturen sørger for en ny sesong til neste år. Når løvet faller, blir også grunnlaget for en ny sesong lagt. Og om bare åtte måneder står trærne i full blomst igjen. Det fine med syklusen er at det ikke ender. Naturen er gjentakende, og det blir epler igjen og igjen. Disse skal få bli eplekaker, tilslørte bondepiker, eplechips og alt mulig godt. Jeg synes det er fint å vite at Miller skal få vokse opp blant frukttrær og grønnsaker.