Livets vår

De vårlige tendensene kom litt brått på. Først kom sola frem, helt på ordentlig, etter noen vintertunge uker. Deretter forsvant de mange istappene fra taket vårt. Over natta kom grusen frem i innkjørselen, og det ble plutselig mulig å sitte i solveggen ved stabburet (bilde).

Kriblingen etter forkultivering kom i midten av februar, og jeg fant frem de mange frøposene jeg kjøpte i høst. “Først noen tomater i februar, deretter noen agurker og squash i april, så planlegger vi hvordan hagen skal se ut, og deretter må vi låne oss en jordfreser før vi sår på friland…”

Senere gikk vi en tur med Balder. Lyden av sildring traff det høyre øret mitt, så jeg snudde meg rundt. Der, midt mellom trærne, nedenfor den asfaltert veien, sildret ikke bare bekken - den bruste. Vannet skvulpet over ende, og inni meg kunne jeg begynne å erindre en følelse jeg ikke hadde følt siden forrige gang vinteren slo sprekker; en følelse av å være både levende og ny på samme tid. Den følelsen som kun våren kan bringe frem i meg, og samtidig gi meg følelsen av at et nytt år har begynt på ordentlig.

På landeveien, like nedenfor huset, var det snøbelagte underlaget erstattet med den rødlige grusen som lå under. Mens Balder vandret, sprutet smeltevannet opp på magen hans. Den brune pelsen ble skitten og våt. En av vårens store ulemper, men likevel så verdt det. Kanskje de giktplagede labbene hans, omsider kunne få litt pause fra kulden. Men samtidig være i vel viten om at han er glad og fornøyd likevel, så lenge han får vært utendørs.

På beiteområdene rundt nabogårdene, kunne jeg skimte flekker av brunt. Jeg kunne allerede kjenne lukta av våronna, og lyden av alle kyrene på beite. “Nå er du her snart”.

Vi kom oss til mars; Den første vårmåneden. Den måneden der vinter glir over i varmere klima, og omfavnes av greiner med gåsunger, og skudd fra bakken. Måneden der man, så fremst man er riktig så heldig, får se små hestehover knoppe seg opp fra grøftekantene, og spre sine solgule kronblader til glede for alt fra små barnehender, til eldre som minnes sin ungdoms vår.

I år er våren en påminnelse om drømmer som kommer i oppfyllelse. Og her skal vi bo. Første våren på landet. Midt i mellom jorder og skog. Den siste våren som bare oss. Neste år triller vi samme løypa med vogn. Endelig.

Det er dette som er livets vår.