Påskero

Vår enkle påskepynt består av eplegreiner med silkebånd og fire heklede påskeegg, som er produsert av Frelsesarmeen. Vi har for øvrig kjøpt brukt påskepynt, ettersom jeg ikke er så glad i de trendy variantene. Nå venter jeg også på at knoppene skal springe ut i blomst, slik at greinene blir ekstra vakre. Resten av huset har blitt pyntet med gule blomster, og knitrende tulipaner. Jeg tror faktisk at jeg liker påsken bedre enn julen. Hvem skulle trodd?

De siste årene har jeg opplevd å ha et mer anstrengt forhold til høytider enn jeg tidligere har hatt. De tradisjonene jeg har vokst opp med, har blitt stadig mer utvannet etter at jeg flyttet fra nord, men også fordi folk i nær familie har falt bort. Nå har jeg ikke noen faste tradisjoner lengre, og høytidene har blitt veldig flytende. Det er både en velsignelse og en forbannelse, for det er noen holdepunkter med høytider som gjør det enklere å planlegge utifra. Samtidig liker jeg friheten til å gjøre endringer når det er behov for det, for jeg har lært at livet endrer seg. Enten man vil det eller ikke. Og da må man også gjøre endringer i traidjoner og ritualer. Det kan også være et sårt tema for mange.

I nåværende tid, og med et barn på vei, føler jeg et behov for å starte på nytt; skape egne tradisjoner med mannen min, prøve å balansere det å ha egentid samtidig som vi skal gi av oss selv til familie og venner. Den balansegangen opplever jeg som utfordrende, og spesielt i de tidene hvor det forventes, og oppfordres til samhold og fellesskap. Dårlig samvittighet ligger ofte og lurer på hver skulder, og jeg tror dette er en lekse i grensesetting, og det å akseptere at vi ikke kan gjøre alle til lags.

Men tradisjoner kommer i drypp. Jeg ser de i de små tingene vi gjør over årene. Som påskepynten på bordet, for eksempel, som er inspirert av påskefeiringen vi hadde i Praha i 2015. En påskefeiring vi gjerne ønsker å gjenta, og ta med gutten vår på. En tur som gjorde så sterkt inntrykk på oss, at den ble en naturlig lengsel for oss begge. Eller at vi bruker påskeferien til å senke skuldrene, i stedet for å rekke over alt, også får de ritualene som passer oss, komme til oss. For meg koker det alltid ned til å ha ro.

I påsken skal jeg sove, spise lange frokoster hver dag, spise sjokolade, se på krim og luke i blomsterbedet. Siden jeg ikke kan drikke vin, skal jeg drikke appelsinbrus, og late som at det er en Chablis.

God påske!