Helgebesøk

I helgen ble det brått behov for at vi måtte være barnevakt for nevøen, og fadderbarnet vårt, Iver. Jeg er ikke egentlig veldig vond å be, siden jeg finner stor glede av samvær med mine nieser og nevøer. Samtidig setter jeg pris på å kunne komme litt inn i rutinene som småbarnslivet fører med seg. Da er det perfekt å kunne øve seg på en aktiv baby på ni måneder. En som både våkner tidlig om morgenen, og yter motstand når han skal legge seg om kveldene.

På lørdag var vi oppe klokken seks, og ferdig med mye av dagens gjøremål før klokken 12. Det samme mønsteret gjentok seg på søndag, så begge dagene gikk vi en lang tur med vogna for fylle dagen med litt aktivitet. Det var veldig stas for en kar som liker å være med ut i frisk luft. Den ene dagen prøvde vi å se kyrene nede på nabojordet, som dessverre hadde gjemt seg bak fjøset. Men på søndag fikk vi snakket litt med hestene litt lengre opp i nabolaget, og det var en førstegangsopplevelse for Iver, som syntes at det var spennende men kanskje litt for høytlytt med all vrinskingen. På formiddagen kjørte jeg han hjem igjen, og jeg begynner å lure på om det er vanlig å føle morskjærlighet for tantebarna sine. Hjertet renner over når han er der, og føles litt tommere når han drar. Kanskje er det hormoner, kanskje er det kjærlighet, kanskje er det en kombinasjon av begge disse?

Men det er fint for en liten gutt å kunne komme ut på landet, til tante og onkel. For å leke i naturen, prøvesmake litt på gress og løvetann. Se fugler, katt og gårdsdyr. Få roser i kinnene.