Vår lørdag

Jeg innrømmer det; Hagearbeid er givende, men ikke min sterkeste side. Og i år har denne hobbyen vært ekstra krevende. Ikke på grunn av tid, men på grunn av dårlig vekstforhold for forkultivering innendørs. I tillegg oppdaget vi at jorden i hagen er svært leirete, så jeg har tatt alle sorger på forskudd og begynt å tro blindt på at dette året blir helt forferdelig dårlig. Alle agurkplantene og squashplantene mine er døde (R.I.P), så i år må jeg nok krype til korset og kjøpe planter. Maisen vi ble sterkt rådet til å kjøpe ferdigsådd, har stort sett avgått med døden, med unntak av fire planter. Vi har frest opp jord, blandet inn kumøkk og kompostert jord, og jeg håper det kan bidra til litt bedre vekstvillkår. Å, hvorfor kan jeg ikke bare knekke koden om alt som lever og gror?

I jordflekken har vi sådd gulrøtter, poteter, sukkererter. Men det skal sies, at vi har kommet lengre enn bildene tilsier. Søndagen var dårlig på fotofronten, og jeg har plantet mye forskjellig i pallekarmene også. Det hadde vært en drøm om det begynte å spire og gro, men jeg har forberedt meg på det verste. Samtidig sa H at det er vanvittig mange planter gror rundt på tomta vår, så det burde ikke være vanskelig. Vi får håpe. Jeg vet bare at magen min begynner å bli litt i veien, så det hadde vært fint å slippe mye mer graving. Om ikke annet må jeg si at det har vært svært deilig å bruke opptil 12 timer på å gå barfot og bli skitten på kroppen.